Derfor drikker jeg IKKE alkohol!!!

Derfor drikker jeg ikke alkohol.

Som 11-12 åring forandret livet mitt seg betraktelig. Jeg byttet skole siste år på barneskolen og ble tatt veldig godt imot. Følte mange var veldig nysgjerrig på hvem denne nye karen var. Fikk da også mulighet å være en "ny" person. Identitet ble plutselig viktig og jeg startet virkelig min søken etter den. Fikk raskt venner og nye innputt. Fikk også et behov for å vise hvem jeg var og påvirke de jeg hang med. Litt vanskelig å huske helt tilbake men, tror jeg var sånn 50/50% populær. Selvtiliten utenpå var ganske god (les usikker). Såpass "god" at jeg bestemte meg for å bli litt punker ganske raskt, og engasjerte meg i forskjellig. Det resulterte i at jeg fikk mye oppmerksomhet og identiteten min ble mer definert. Flere fulgte i mine fotspor både gutter og jenter, med fillete skjorter og rufsete hår.

Første utskeielsen min var i siste halvåret av 6. klasse. Jeg stjal tobakk og winnertip av min mamma, laget 4 siggaretter og tok med på skolen dagen etter. Fikk med meg en venn og vi prøvde røyke for første gang. Ble faktisk ikke tatt for dette så gjorde det flere ganger senere.

Ungdomskolen.

En mye større skole i Ski hvor elever fra flere forskjellige skoler ble samlet. Her ble det enda viktigere for meg å skille meg ut og markere min identitet. Usikkerheten måtte bekjempes og sjules. Jeg la raskt merke til de som var eldere enn meg og hadde samme stil. Disse så jeg opp til såklart og gjorde meg raskt kjent. Nå ble punkeren forbedret og jeg fikk masse ny inspirasjon. Punk ble virkelig greia og blitz huset var stedet. Vi dro på demo'er så ofte vi kunne, kastet egg og tomater på Hagen 1. Mai og slåss eller lekte katt og mus med politi, ble gasset og jaget.  Dette var vikelig en kjempe spennende og artig tid i livet.

Politisk engasjement og en sterk identitet vokste frem i meg. Men det var ikke nok for denne søkende sjelen. En som meg måtte såklart ha noe mer. Det handlet jo også om å leve opp til image jeg hadde skapt meg. Alkohol måtte prøves. Første gangen var jeg 13 år og det endte på glattcelle i kjelleren på Ski politistasjon. Tross for jeg og min kompis var mindreårig satt de oss avkledd på cella. 4 øl hadde vi drukket hver oss. På den cella la jeg igjen respekten for autoriteten for en god stund. Mine venner som ikke ble dratt inn holdt en liten støtte demo utenfor :)

Jeg hadde ikke helt fått smaken på rus enda så det ble ikke noe særlig mer alkohol det neste året. Det var ikke slik at jeg tok helt av med en gang. Når jeg passerte 14 år våknet nok min nysgjerrighet mer og ekprimenteringen ble mer en vane og jaget etter å få tak i drikke ble også lettere. Som 15 åring kunne jeg bruke min brors legg bl.a. så da løstnet det skikkelig.

16 år og noen måneder flytter jeg for meg selv. Jeg har så å si total frihet og festingen tar av på alle måter. Ikke så ille at jeg ikke klarer fullføre VGS og ha deltidsjobb men såpass at rus er blitt en del av min identitet og jeg kunne ikke få nok.

Det ble mye rus de neste 5 årene. Engasjementet ble flyttet fra sundt politisk, til altoppslukende destruktiv rus. Det handlet virkelig om å ruse seg og være sikker på at man hadde mulighet om man ville. Og viljen til rus var der alltid. Og jeg så ikke på det som noe annet enn ganske normal fest og gøy. Vin, øl og rus ble en vane sammen play station 1 spill hver kveld jeg ikke jobbet og etter jobb.

Nytt vendepunkt i livet kom plutselig.

Jeg ble innvitert på et rehabliterings sted. Jeg kom dit som pårørende, skulle være der en uke. Det ble en tøff uke og for første gang måtte innrømme at jeg kanskje hadde et problem med rus. Jeg var ca 21 år og kanskje jeg var avhengig. Å motsi argumentene til de jeg møtte klarte jeg ikke. Det resulterte i at jeg tok imot hjelp og ble villig til å holde meg edru, total avhold. I over 4 år holdt jeg meg, totalt avhold og fikk god kontroll på livet. Disse årene var jeg i militæret, giftet meg, fikk mitt første barn, kjøpte min første bolig og etablerte meg i Askim.

Jeg hadde blitt voksen og fått et nytt liv, nå hadde jeg lært å ha kontroll på livet og viste å ta ansvar. Jeg følte meg normal og trygg på meg selv. Da var det ikke så vanskelig å tenke at det måtte gå greit å ta et glass vin med naboen en sommerkveld, lønningspils eller kose seg litt ekstra helgen etter lønning for vi hadde ikke god nok råd til mer. Slik startet jeg igjen og det gikk helt fint en god stund (flere år). Det jeg ikke forsto at jeg vekket en lyst i meg som sov så godt. En som vokser og våkner mer og mer for hver gang den blir trigget. Og den gir seg ikke før den har fått helt kontroll og er sikker på at jeg slukker dens tørst.

Det tok endel år å vekke den skikkelig (ca 7-10 år) En passe ansvarlig alkoholiker, som ikke kan stoppe før det er tomt eller slappe helt av uten litt påfyll, men likevel klarte å holde seg edru i forhold til jobb, kjøring og barn. Elsket å feste og gjorde det som regel med ett stort smil. Eller jeg elsket vel festens mål om å bli full og ingen restriksjoner på det. Når det var fest våknet jeg alltid hjemme, men ofte uten å forstå helt hvordan det gikk til. Til tross for dette destruktive livet som alkohol/rus fører med seg, har jeg klart meg uten de helt store konsekvensene for meg selv eller mine. Jeg klarte å leve som en godt skjult alkoholiker. Det gjorde det egentlig enda vanskligere å innse mitt problem. Heldigvis hadde jeg erfaring med rehabilitering tidligere og viste innerst inne at dette livet ikke var riktig. Selv om jeg tok en god del ansvar og fikk til mye i livet samtidig, bar det feil vei.

 Så de siste årene før jeg ble edru igjen ble det ganske klart for meg at jeg hadde et problem igjen, men det tok fremdeles noen år før jeg turte oppsøke noen for å få hjelp. For jeg viste veldig godt hva som måtte til... Total avholdenhet!!! Resten av livet... Og for å få det til måtte jeg være ærlig med meg selv, ha vilje til å slutte og et åpent sinn for å ta imot hjelpen jeg trenger. 

Etter å ha mistet styringen for andre gang i mitt liv, måtte jeg ta et valg. Jeg kan ikke drikke alkohol!! Ikke ett glass vin til maten, en kald øl om sommeren, eller annet. Jeg har en dødelig sykdom som sniker seg inn på livet mitt om jeg ikke passer på 100% den heter avhengighet.

 

Om livet er blitt kjedelig eller om jeg savner alkoholen/rusen?

Nei jeg savner ikke å ta meg et glass vin eller en iskald øl på sommeren. Det er ikke et behov jeg har. Behovet mitt er å bli ruset og jeg kan innemellom få lyst å "drukne mine følelser" eller bare komme meg "bort" fra meg selv og alt. For det er det, det har handlet om i stor grad for meg. Dempe følelser og sjule dårlig selvtillit, døyve skammen som bare blir selvforsterkende o.s.v. Derfor kan jeg ikke ta det første glasset, for det tar så utrolig lang tid å sette det ned igjen. Det må jeg alltid huske. Når det gjelder fest så har jeg festet såpass at jeg tenker min del av den kvota er fylt opp.

Etterord.

Fikk inspirasjon til å skrive dette innlegget etter å ha lest en annen blogg. Ei jente som står frem med overskriften "Derfor drikker jeg ikke alkohol" Jeg tenkte hmm jo det er jeg nysgjerrig på, hennes innlegg startet ikke så værst men for å gjøre min annmeldelse kort. Sluttet det med at hele greia var bare en stor løgn. Det er så utrolig teit, stå frem som om man har tatt et stort valg i livet så har hun bare roet ned forbruket litt. Det er nok av folk der ute som enten må ta valget om å kutte alkohol/rus eller sansynligvis dø for tidlig. Hennes bruk av overskrift er et hån både mot de som har valgt være avholds alltid eller de som måtte bli det og dems familier.

Å bruke litt tabloide overskrifter for å få lesere forstår jeg, det må til slik er det bare. Bare så trist å bruke et alvorlig tema for å lokke til seg lesere så er det bare løgn. Jeg skal gi henne ros for ærlighet i historien sin, for den trur jeg faktisk på. Overskriften som jeg reagerer på.

Min historie er ikke unik og heller ikke så ulik hennes på en måte. Den strekker seg bare litt lengere siden jeg er endel år eldere. Velger å bruke samme overskrift for den trekker ca 30000 lesere daglig og jeg kan bruke den med stolthet :D

Jeg kunne såklart utdypet veldig mye i denne historien, og må innrømme at det er vanskelig å fortelle den i kort versjon, men har forsøkt å holde den så leservenlig som mulig. Resten kan leses i selvbiografien senere :) eller spør ivei.

Del gjerne denne historien, den er nok aktuell for mange.

Hilsninger, delinger, følgere og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

 du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier så følger du meg.

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#takknemlig #endring #relasjon #alkohol #alkoholiker #forandring #rus #avhold #tru #håp #12trinn

8 kommentarer

Tine Mai Støver

09.01.2017 kl.15:15

Flott og godt skrevet! Dette skal du klare å holde !

NUK

09.01.2017 kl.17:21

Tine Mai Støver: Tusen takk ja har gått noen år nå så bare fortsette med det jeg driver med så går det helt fint :)

Siw

09.01.2017 kl.16:26

Dette er jo veldig Tabu blandt veldig mange, så flott du setter fokus på det !!

Keep up the good work :)

NUK

09.01.2017 kl.17:20

Siw: Ja det er det og det er nok mange som ikke vet selv om sitt problem før det får konsekvenser og selv da ikke vil innse det. Takk så mye jeg skal holde min sti ren :)

Lilly

09.01.2017 kl.17:54

Bra skrevet. Nytter ikke å juge hverken for seg selv eller de nærmeste. Legger merke til du betegner alkoholisme som en sykdom. Det er bra. Det er noe du gjør. Det er ikke hvem du er. Samme med narkotika. Det er som å ha en kronisk sykdom du må leve med hele livet. Og som alle kroniske sykdommer utløses verre perioder av et eller annet. Og som alle kroniske sykdommer påvirkes de nærmeste. Det er ikke lett hverken å ha en sykdom eller å være de nærmeste. God kommunikasjon er hovednøkkelen. Du er modig som står frem. Du er ærlig. Det er flott og det står respekt av det. Det står også respekt av alle de nærmeste som hver dag må leve i usikkerhet. Dette gjør de fordi de ser kvaliteter og verdien i den som er syk og som trenger den troen. Godt gjordt å skrive om dette temaet på en så åpen og ærlig måte. You rule boy 👍😊

NUK

09.01.2017 kl.18:07

Lilly: Oi :) Tusen takk for så flott tilbakemelding :) Ja det er en sykdom som må holdes i sjakk, og jeg har heldigvis funnet en metode som virker så bare å fortsette med det :)
Takk igjen :)

Smilla

06.03.2017 kl.17:02

Dette er som å høre indre meg fortelle om meg. Takk for at du satte ord på min situasjon. Hilsen edru. 193. dagen i dag 😊

NUK

06.03.2017 kl.18:06

Smilla: Tusen takk for tilbakemelding :) Og stå på videre en dag av gangen så blir det et helt nytt liv :D Veldig bra innsats, livet er så mye mer .

Skriv en ny kommentar

hits