Egenomsorg må læres!

En mann skal klare seg selv!

En mann skal kunne litt av hvert!

En mann skal være sterk psykisk, gjerne fysisk og!

En mann skal jobbe mye og hardt!

En mann skal lede og vise vei!

En mann skal beskytte!

En mann skal forsørge!

En mann skal være omsorgsfull!

En mann skal elske!

En mann skal prestere!

 Jeg er en mann og i mitt hode har dette blitt hovedtrekkene av verdier og egenskaper jeg innehar eller har hatt. Det er sikkert flere jeg kunne kommet på. Dette var de som beskrev meg som person uten å ta med for mange detaljer. Jeg er ikke så opptatt av en standard definasjon på mann. Det er så stor forskjell og forskjellige forventninger som former hvilken mann man blir. hvilke verdier man vokser opp med og hva en blir preget av videre i livet.

 

 

Jeg har verdsatt å klare meg selv!

Jeg har måtte lære meg litt av hvert å alltid ønsket det!

Jeg har blitt utsatt for og tålt mye psykisk og fysisk!

Jeg har jobbet hardt og mye, langt mer enn fysikken min egentlig skulle klare!

Jeg har ledet og vist vei, i de situasjoner jeg kan dele mine erfaringer til nytte for andre!

Jeg har beskyttet mine når jeg har måttet, og vært lojal!

Jeg har forsørget mine etter beste evne med mine middler!

Jeg har alltid hatt en sterk omsorg for mine nære og kjære!

Jeg har elsket uten betingelser alltid!

Jeg har prestert etter beste evne og fått til det meste jeg har forsøkt!

Så hvordan skal jeg bruke dette videre i relasjoner og for meg selv?  Den personen jeg har vært er et resultat av hvilke valg jeg har tatt. Jeg vil ikke kvitte meg med disse verdiene eller egenskapende. Jeg må tilføre noe! En evne jeg ikke har hatt og som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal dyrke frem. Jeg føler det koliderer med mye av hvem jeg er og ikke skulle bli, egoistisk. Så hvordan skal jeg få dette til med mitt utgangspunkt etter 40 år, å lære meg EGENOMSORG?  En evne/verdi jeg ikke har latt vokse frem i meg. Som jeg føler at hvis jeg dyrker den, er det samme som å være egoistisk. Med litt dårlig samvittighet som resultat, for det er noe jeg ikke ser på som en god egenskap. Da blir det ikke nødvendigvis en god erfaring og jeg syns det er veldig vanskelig å finne plass til dette. Skal jeg være egoist? Er egenomsorg det samme som å være egoistisk? Syns det er veldig vanskelig å kjenne på disse ordene.

Noe egenomsorg har jeg praktisert det siste året. Mine hobbyer som steintur, metalldetektor og friluftsliv har fått mer plass og det kjenner jeg har vært veldig bra. Det er bare at jeg alltid har et MEN.... For det går utover tiden til de rundt meg, tid som jeg ikke alltid føler det er nok av heller. Så da blir denne delvis påtvunget egenomsorgen en smule egoistisk.

Så hvorfor skulle jeg starte med dette nå? Det er råd og hint jeg har fått fra flere sider som forteler meg at det er på tide å tenke litt anderledes. Jeg har vært passe fornøyd med slik jeg har løst hverdagslivet og utfordringer i mange år. Selv om det har kostet på den ene og andre måten, er jeg ikke så flink å bryte et såpass inngrodd mønster.  Det er desverre slik at disse verdiene og egenskapene danner en tråd sammen. Den tråden begynner å bli tynnslitt og noen evner har allerede falt fra. Da blir belastningen større og hele tråden er i fare for å frynse opp. For å kunne fortsette slik jeg har gjort må jeg ha alle punktene inntakt.

Slik er det ikke i dag og kanskje jeg faktisk ikke klarer å gjenerobre de trådene som har røket eller er tynnslitt. Kanskje jeg må tilføre noe nytt eller bare inkludere meg selv i dem. Så kan jeg overlate og stole på at livet kan være godt på flere måter.

Jeg skal fremdeles klare meg selv, men be om hjelp når jeg trenger det!

Jeg skal fremdeles bruke min kunskap om litt av hvert og tilegne meg ny!

Jeg skal holde meg psykisk og fysisk sterk, ved å lytte til mine behov!

Jeg skal jobbe etter evne!

Jeg skal dele av mine erfaringer der hvor det kan hjelpe andre!

Jeg skal fortsette å beskytte og være lojal!

Jeg vil alltid forsørge med de middlene jeg har!

Jeg skal alltid vise omsorg også for meg selv!

Jeg vil alltid elske mine også meg selv i større grad!

Jeg skal prestere så godt jeg kan!

Noen taker fra meg til deg min kjære leser :)

Unn deg selv noen nye innputt ved å LIKE min Facebook side :)

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#tanker #endring #relasjoner #egoist #egenomsorg #omsorg #2017

   

6 kommentarer

Aleksander

22.02.2017 kl.19:55

Vannvittig bra skrevet!

NUK

22.02.2017 kl.22:15

Aleksander: Hjertelig tusen takk :) godt å høre :)

Lilly

22.02.2017 kl.20:52

Veldig bra skrevet altså. Ja, hvor går skillet mellom egoisme og egenomsorg... Jeg tror en egoist ikke tenker på andre i det hele tatt eller ikke gidder.

Egenomsorg er en naturlig måte å gjøre noe en liker, nettopp for å ha mer å gi andre i form av overskudd og glede. Er du glad, er familien og venner glade. Egenomsorg betyr ikke at en ikke tenker på andre eller ikke har dårlig samvittighet. Det betyr bare at vi puster ut iblandt.

Du skriver fantastisk bra om et vanskelig tema.

NUK

22.02.2017 kl.22:14

Lilly: tusen tusen takk :) ååå det er så hyggelig å få slik god tilbakemelding :)

Kari

24.02.2017 kl.22:50

Veldig veldig godt skrevet👍🏼

Egoisme er ikke det samme som egenomsorg

Man kan fort bli tappet hvis en ikke har egenomsorg. Det henger sammen

Stå på

NUK

24.02.2017 kl.23:49

Kari: :) tusen takk

Skriv en ny kommentar

hits