Hvor i H*#<*TE er Pinpointeren Min???!!

Jeg rusler fra parkeringen med solen strålende fra skyfri himmel, det er ca 1 - 2 minus i skyggen, men varmer likevel godt i siden. Svinger inn en sti fra skogsveien ned en bratt nordvendt skråning, det er snøfritt men fremdeles tæle i bakken her. Har tatt med detektoren selv om målet hovedsaklig er å få gått en helsebringende tur i kupert terreng. 

Det er en stund siden sist detektortur som var på samme plass. Denne gangen er den kun med tilfelle jeg skulle komme over telefritt område som virker spennende å undersøke. Eller den er med for det faktisk er vanskelig å la være når muligheten kan by seg.. 

Det startet ikke så godt når jeg skulle sjekke over sekken og lade utstyret på morgenen. Pinpointeren min var borte...Uææ.!! En liten hånddetektor som brukes til å lokalisere en liten gjendstand i gravehullet. Det er sååå irriterende å ikke finne den noe sted samtidig vite at den egentlig skulle vært i sekken. Den er et must å ha om man skal søke for sparer utrolig mye tid på å lete i hullet. I tillegg koster den jo endel kroner. Tilslutt måtte jeg bare gi opp letingen og ta turen ut likevel. Dro til samme plass som jeg hadde vært sist (2 måneder tidligere) mest for om det var mulig at jeg hadde mistet den så kunne det med en god slump flaks å finne den igjen.
 Åååå hva er det jeg ser ganske straks jeg entrer skogen..?!? Min elskede pinpointer ligger der fredlig i mosen. Der har den ligget ensom og forlatt i 2 måneder, kalde og varme, netter og dager, vått og frost, snø og vind. Jeg blir så hoppende glad, så befriende både å finne den og slippe å lure mer på hvor den kunne blitt av. Spørmålet nå var om den virket fremdeles?? Å jodda den virket helt som den skulle!! Dagen, turen og søke sesongen reddet på et blunk.

Fortsetter turen med lette skuldre og dansene bein innover i marka.
Ganske bart og varmt men, likevel også noen bra store issvuller på fjellsidene. Syns isformasjoner er veldig pent og kombinasjonen at sola gjør sitt for at den slipper taket, viser at tiden går og nå skal det snart spire og gro. Naturen forandrer seg hele tiden men i et harmonisk tempo hvor alt har sin tid.

 

 

 

 Ettersom jeg kommer oppover i åsen og i solsiden kjenner jeg duften av frisk skog, varmt fjell, mose, gran, løv og våt jord. Dufter som gir den beste sinnsro og ingenting som kan etterlingnes. Det føles for meg som en helsebringende duft som inntar kroppen min og det gjør så godt.

Så er det lydene, hovedsaklig fuglekvitter. Små og store som synger for å finne seg en partner. Fuglekvitter er også veldig behaglig og koselig for sjelen så jeg nyter det sammen duftene av ny våknet natur.

 

 


Det ble ikke så mye metallsøking ei heller noe funn av interesse. Gleden ved å være ute i skogen å nyte roen som den gir meg er like stor.


 

 

 

 

 

 

 

Bruk naturen så sinnet skinner kjære leser :)

Unn deg selv noen nye innputt ved å LIKE min Facebook side

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#tur #skogstur #vår #sol #metalldetektor #pinpointer #sinnsro #nysgjerrig #undrende #kreativ #2017

2 kommentarer

Bør jeg søke uføretrygd? Og vil da advokaten fra Codex stille opp? Eller mine kolleger og ledere i NAV?

NUK

11.03.2017 kl.19:33

Laila Monica Nikolaisen Ribssk: øø vet ikke helt om du mente skrive dette spørsmålet her, og vet heller ikke noe om din situasjon.

Skriv en ny kommentar

hits