Gruppedynamikk og meg!?



I denne peioden på 4 uker er jeg i en gruppe med forskellige folk med smerte problematikk. Det er ingen som har samme diagnose eller utfordring men fellesnevneren er kroniske smerter og alt det fører med seg.

Jeg hadde egentlig ikke lagt noen særlige forventninger og heller ikke forstått så mye rundt hvordan dette oppholdet skal foregå og hjelpe meg videre. Så litt spent og nysgjerrig har jeg vært i dag, hvor det har vært mye samtaler og arbeid i gruppen. Vi har et like stort team med kordinatorer som vi er gruppe så alle har sin egen kordinator. Det er kjempe bra og gir trygghet og en meget tett og god oppfølging i hele perioden.

Mitt naturlige meg vil i en slik setting egentlig mest lytte for jeg er ikke så komfortabel med å åpne kjeften blandt fremmede. Om det er av usikkerhet dårlig selvbilde eller sjenerthet er jeg litt usikker på, kanskje en god blanding eller annet. Likevel fortalte jeg ganske raskt at jeg egentlig var en person som ville og kunne være litt stille i en slik gruppe, noe resten av gruppen ikke trur noe på nå siden jeg deltok som en foss etter det  :) At jeg var ærlig å sa som det var for meg og mine følelser i en gruppesammenheng som dette ufarliggjorde det hele. I tillegg en meget varm og inkluderende gruppe av både pasienter og personell.

Gruppedynamikk.

Det har vært tema  og fokus endel i dag. Kordinatorene har forskjellige øvelser og måter for å få dette til med god dynamikk i gruppen og bli mer kjent. Jeg har jo tidligere i andre sammenhenger vært med på "bli kjent" øvelser uten å sette så stor pris på det. Det er noe jeg forbinder med litt kleint. Til tross for mine indre motstridende følelser deltok jeg og bidro i gruppen i dag. Nå høres det nesten ut som jeg overkjører alle, men nei alle bidrar så å si like mye og det virker som en veldig bra gruppe her nå på dag 2. "Bli kjent" øvelsene var takk og lov ikke noe kleine greier heller så fikk endelig god erfaring med det og.

Hva skal til for at vi skal ha en velfungerende gruppe som alle føler seg trygge i? Sosialisering, ansvar for eget liv og medansvar for andres liv, møte med andre i samme situasjon, folk med "usynlige" plager, gi plass og rom til alle, refleksjon, samtale, ta det med ro, åpenhet, ærlighet, tolmodighet, respekt og konfidesialitet. I sammarbeid var dette noen av trådene som gruppen enes om.

Så hovedlærdommen jeg har hatt i dag. Jeg må tørre å stole på at denne gruppa kan bidra til at jeg kan få en bedre livskvalitet på en eller annen måte og at jeg også kan bidra med mitt tilbake i gruppa. På denne måten vil jeg uansett få best mulig  utnytte av dette oppholdet. At jeg må jobbe med å akseptere min situasjon som den er og ikke sammenlingne eller forvente at jeg skal fungere som før plagene. Det er for meg en stor fremgang men også en stor jobb som må gjøres. For oppi den trange nøtta mi vil jeg kunne alt som jeg alltid kunne.

Etter en lang motbakke kommer en skikkelig nedtur :)

Unn deg selv noen nye innputt og tusen takk for at du LIKER min Facebook side.

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#sunnaas #sykehus #innlagt #rehabilitering #rehab #gruppedynamikk #gruppe #gruppebehandling #humor #smerte #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017

 

4 kommentarer

Lilly

20.04.2017 kl.09:33

Flott skrevet ! Å tørre å være åpen innbærer å bli modig og mer hel. Å eie sin egen historie og kropp. Her ble jeg påminnet om noe viktig idag av å lese det du skrev. Takk :-)

NUK

20.04.2017 kl.10:32

Lilly: Så fin tilbakemelding. Tusen takk :)

Tine Mai Støver

20.04.2017 kl.11:10

Ønsker deg et positivt og lærerikt opphold. Blibedreklem! :-D 👍

NUK

20.04.2017 kl.12:45

Tine Mai Støver: Takk for det :) klem tilbake :)

Skriv en ny kommentar

hits