Åpenbaring på Sunnaas Sykehus!!

 Det er fredag og jeg dukker inn i mitt indre mens jeg klør meg i nøtta. Her har jeg allerede fått masse hjelp og diskutert mange faktorer i min og andres situasjon. Om jeg synes mye har vært komplisert før føler jeg ikke det er blitt mindre nå.

Når jeg kom hit hadde jeg egentlig "lært" tillagt meg teknikker og tilpasset meg min fysikk syntes jeg. Forventningene til oppholdet var vel kanskje på det planet "om de kan hjelpe meg å få mindre smerter skal jeg prøve". Ikke store forventninger og kanskje ikke så mye trua heller. Men villig til å prøve noe nytt i det minste.

Når man går med kroniske smerter så lager hjernen et forsvar, som egentlig ikke er så rart. Har du kuttet deg vil du ikke at noen skal grave i såret. Mye av hva jeg må jobbe med handler om endringer. Endre min aksept for mine smerter så jeg slutter forsvare dem. For forsvaret er enormt utmattende og fører til masse utrygghet,fortvilelse, depresjon og forverring ellers i kropp og sinn.

Så er det hva som skal til for å få en aksept, hvor skal jeg starte? Når det er en kniv som sitter inn i siden på ryggen som ikke kan fjernes men jeg må heller bli enig med hjernen om at den er der så blir det bedre på sikt. Uten hjelp ville jeg aldri kommet frem til hvor jeg skulle starte jobben. For her gjelder det å finne bakdøra i et mørkt smug å komme seg til toppen uten heis. Hvor starter min prosess? Kanskje i hvordan jeg stiller krav til meg selv og tankene om hva jeg ønsker oppnå. Det er så ufattelig mange ting som kan dukke opp men, prosessen har startet eller i det minste begynt å rulere oppi topplokket.

Min kordinator stilte meg spørsmålet "Hva er viktigst for deg å oppnå med oppholdet her og fremover?". Fokuset mitt har vært å komme tilbake i jobb på en eller annen måte helst med minst mulig smerter og en avklart siuasjon. Jeg vil kunne forsørge min familie igjen, ikke være en belastnig og byrde for de rundt meg. Så når jeg tenker umiddelbart på hva er viktigst for meg nå, vil jeg helst nå det målet. Hva trenger jeg hjelp til da? Det er helt klart mye og ganske uoversiktlig. Jeg tenker endringer jeg kan gjøre. Lære meg å akseptere smertene i større grad. Det er vanskelig å ikke fokusere på symptomene og utfordringene. Å tenke på løsninger når man egentlig ikke har kompetanse til å vite om det finnes noen.

Etter mye tanker rundt dette stiller min kordinator dette spørsmålet igjen. Da låter det plutselig litt anderledes i mine ører. Jeg har snakket masse rundt grøten og gjort en viktig ting mye større for meg selv. Lyden av spørsmålet treffer en helt annen plass i hjenen. Følelsen blir sterk og jeg kjenner en blanding av befrielse, åpenbaring, skyld og ambivaliens. Kjernen er selvfølgelig familien min!! Det er de jeg ikke klarer å være den jeg vil for. Det er de jeg føler jeg svikter og blitt en større byrde enn ressurs for. Det tynger noe enormt forsterker og oppretholder belastningen.

Alt om mitt opphold finner du HER!

En grunnstein er lagt og jeg tror med ganske stor sikkerhet at det er den rette.

 

Etter en lang motbakke kommer en skikkelig nedtur :)

Unn deg selv noen nye innputt og tusen takk for at du LIKER min Facebook side.

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#sunnaas #sykehus #innlagt #rehabilitering #rehab #åpenbaring #følelser #endringer #motivasjon #motivert #mål #forandring #gruppedynamikk #gruppe #gruppebehandling #humor #smerte #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017

4 kommentarer

Freshsister

22.04.2017 kl.14:36

God bedring om det er noen vits å si!

NUK

22.04.2017 kl.14:40

Freshsister: takk. håper vel at bedring er veien.

Lilly

22.04.2017 kl.20:00

Jeg lever med kronisk sykdom. Jeg ser helt klart at INGEN kan ta min plass som mor, kjæreste, datter, venninde. Det spiller ingen rolle at jeg ikke tjener 1mill i året. JEG, bare lille meg, betyr noe for de nemlig. Vi lever i et samfunn som måler oss etter hvor mye vi tjener. Vi blir tyti full av ordene: bidra til samfunnet. Vet du hva ? Jeg bidrar til å oppdra neste generasjon og forhåpentligvis overføre noen gode verdier. Det finnes ikke en mer verdifull ytelse. Jeg håper du ser hva jeg mener. Ingen kan ta din plass. Du har ihvertfall ikke vondt i viljen. Du er modig og steintøff. Imorgen er en ny dag med nye muligheter og nye eventyr.

NUK

22.04.2017 kl.20:15

Lilly: Tusen takk for så god tilbakemelding :) setter meget stor pris på det. Glad for all veiledning jeg får til å faktisk komme videre og yte med det jeg kan :)

Skriv en ny kommentar

hits