Udugelig familiemedlem (Sunnaas Sykehus)


Familienettverk.

Vi har hatt litt om nettverk og bevistgjøring rundt dette. Vi kan dele nettverk inn i forskjellige rammer som venner, familie, jobb, idrett, facebook og mer. Jeg har ikke tenkt å ta for meg alle, men det som betyr mest for meg og jeg omgir meg mest med.

Det er ikke bare meg alene i denne store verden. Da ville jeg virkelig ikke klart meg lenge. Tidligere har mitt forhold til familien vært å yte så mye jeg kunne på alle områder. Min rolle var en forsørger som tjente penger og fikset det meste i hjemmet også. Et sterkt behov for bekreftelse på at jeg er god nok i kombinasjon med utholdenhet, tolmodighet og viljestyrke har fått meg til å tøye strikken langt over grensa i lang tid. Strikken røk for noen år siden og situasjonen min ble brått endret. Det har fått store konsekvenser for meg, men det jeg syns er enda værre er konsekvensene det har fått for mine nærmeste.

Jeg har hatt lyst å avslutte, gått inn og ut av depresjoner, fått angst, bedt om hjelp, sett lyset, kjempet, tapt, gjort endringer, møtt veggen, fokusert positivt igjen og igjen. Jeg har følt på skam, skyld, usikkerhet, forakt, lidelse, sinne, anger, tvil, apati, takknemlighet, frustrasjon, ambivalens, medfølelse/empati, håp, sinne, bitterhet, hat, utrygghet, ydmykelse, ulykkelighet , glede, ydmykelse, ønske, besettelse, sentimentalitet, lykke, sjokk, panikk og desperasjon. Kanskje enda mer. Det er mange følelser og berg og dalbaner på relativt kort tid. De fleste er negative som tynger meg i forskjellig grad, mens de få gode har jeg forsøkt å fokusere på eller dyrke for å holde hode over vann. En ting er sikkert at det er og har vært noen tunge år for meg. Likevel er det værst for mine nærmeste som må leve med og blir dratt inn i min elendighet.

Uten familien som desverre må gå igjennom en slik krise sammen meg hadde jeg kanskje ikke holdt ut. At jeg kan skryte av at jeg er utholden og tolmodig holder ikke når stjerneskuddet har brent ned. Da må eller trenger man litt ekstra krefter fra andre kanter. Man kan si "jeg klarer meg selv" men det stemmer egentlig ikke annet enn mulig i små enkeltsaker. For vi trenger andre på flere områder i livet for å gjøre oss hele og gi en mening med det vi holder på med. Bare ved å si "jeg klarer meg selv" til noen, addreserer vi at at vi trenger en bekreftelse på vår påstand. Jeg har levd i "jeg klarer meg selv" modusen nesten hele livet samtidig har meningen i livet vært å kunne bidra litt over max evne for mitt familie liv var slik. Jeg var alene om inntekt til familien i 14 år da min eks ikke jobbet, likevel skulle vi leve som alle andre. Siden begrensninger har vært et fremmedord for meg så jobbet jeg så mye jeg kunne, pusset opp hus og bidro godt i husarbeidet. Alt jeg kunne gjøre som gagnet familien min gjode jeg uten tanke på at jeg ikke skulle klare det.

Vi alle trenger et nettverk med relasjoner i forskjellig form. Jeg har mitt nettverk og mitt kart på mine relasjoner om det er i familie, fritid, venner eller jobb. Samtidig står jeg også på andres nettverkskart og utgjør en rolle for dem. Hva jeg gjør og foretar meg påvirker hvor jeg står på det kartet. Slik jeg har holdt på trodde jeg var nødvendig og noe var det kanskje også. Desverre betaler jeg prisen for det nå og desverre betaler en ny uskyldig part en hard pris for det nå. Jeg har blitt det jeg har fryktet mest og det for de som står meg nærmest. Jeg er blitt en byrde.

Familien.

Familien er for nesten alle det nærmeste og har de sterkeste relasjonene. Nå skiver jeg om "normale" familier og er klar over at det finnes dysfunksjonelle (jeg kvalifiserer kanskje i den kategorien selv), men tenker jeg ikke tar den biten med nå. Blir for mange nyanser.

I familien kjenner vi hverandre best og vi er knyttet til familien på godt og vondt. Den setter et stort preg på hvem vi er og blir. Selv om det er en stor eller liten familie så er nettverket ganske intimt til sammenligning med andre nettverk (jobb, venner og fritid). Det som skjer innad i en familie rammer mye sterkere og får større konsekvenser. Det er innbakt i oss som et instinkt at familien kommer først.

Når en blir skadet eller kommer i en vanskelig situasjon berører det de andre i familie nettverket. De som står deg nærmest har om de vil eller ikke en medavhengighet og kan ikke unngå å bli involvert.

Graden av påvirkning avhenger av relasjonen mellom partene. De som står nærmest og blir innvolvert i en krise er også de som blir mest påvirket at det naturlig nok. Det betyr ikke at de nødvendigvis at de er personene som burde bistå med hjelp, men heller trenger hjelp også.  Det kan være en ide om man opplever en krise å se seg om litt lengre ut i familie nettverket. En som ikke er så direkte berørt kan være den personen man trenger hjelp og støtte av. Kanskje en som du sjelden eller nesten aldri har kontakt med og netopp på grunn av avstanden og at relasjonen ikke er annet enn at det er familie. Det kvalifiserer til lojalitet og tillit men vil også kunne gi mer konstruktiv og upåvirket hjelp. Det kan også være kompetanse i familien som kan være nyttig for deg innad i din familie.

Alt om mitt opphold finner du HER!

Etter en lang motbakke kommer en skikkelig nedtur :)

Unn deg selv noen nye innputt og tusen takk for at du LIKER min Facebook side.

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#sunnaas #sykehus #innlagt #rehabilitering #rehab #relasjoner #familie #åpenbaring #fysioterapi #terapibasseng #terapi #følelser #endringer #motivasjon #motivert #mål #forandring #gruppedynamikk #gruppe #gruppebehandling #humor #smerte #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017

 

 

4 kommentarer

Ted

27.04.2017 kl.01:27

Veldig bra skrevet, jeg forstår godt en del av det du beskrev

Du er en bra mann med mye morsomt på lur, aldri noen dårlig vibber eller stress å være rundt deg , selv om det nå er lange stunder mellom kontakten vår så husker jeg godt og har minner fra tiden tilbake, håper helsa går din vei nå☺️

NUK

27.04.2017 kl.22:26

Ted: Tusen takk for det :) Og takk du er en veldig hyggelig kar selv. Vi sees :)

Lilly

27.04.2017 kl.19:45

Enig med deg. Veldig fint skrevet.

I Australia i gamle dager, aboriginals, de har noe som heter Walk About. Hvis noe plaget en, så gikk en walk about. Da ruslet en rundt til en ble enig med seg selv, så dro en hjem. Det kunne ta kort tid eller år. Vi kan ikke akkurat ta en walk about nå i moderne tid, men selve ordene walk about liker jeg. De representerer en tid hvor kaos blir til bevisstgjøring, aksept, og ro. Men jeg må si det ikke er rart walk about tok år noen ganger. Det er jaggu ikke lett å være tro mot seg selv opp i alt kaoset når vi vil så gjerne at andre skal ha det bra og vi er så inmari pliktoppfyllende. Man sliter seg jo helt ut. Du er jaggu tøff som ser alt dette rett i øya og tar tak i det. Familien din har en god og klok mann i deg.

NUK

27.04.2017 kl.22:24

Lilly: Tusen takk :) Det er mye å ta tak i og mye som følger med når man ikke har det bra i mange år. Aldri har jeg vist hva egenomsorg er og har bare startet å pirke borti dette. Men det er store endringer som skal til å det tar tid ja. Jeg er takknemlig for den tiden de nærmeste har holdt ut med meg, for de har måtte gå igjennom mye og vært maktesløse.

Skriv en ny kommentar

hits