Selvdestruktiv Solidaritet..

Dagene etter sykehus oppholdet har egentlig vært litt som forventet. Hadde bestemt meg for å lande litt og ikke kaste seg inn i en ny og forbedret hverdag, men heller den gamle vonde harde hverdagen. Fullt trøkk med en gang, hus og hage har ventet 1 måned på meg nå så bare kjøre på...

Fullt så ille var det ikke og egentlig kom jeg jo hjem til et strøkent og ryddig hjem som hadde fått god pleie av samboeren min. Plutselig kommer jeg og unger i tur og orden, da ble det kjapt litt uorden. Tar litt tid merker jeg å omstille seg fra beskyttet sykehus opphold til totalt familieliv. Noen gamle rutiner er straks på plass og noen nye skal etterhvert komme. Det vil si det er endel kartlegging og sortering som nå må starte og jeg må gjøre endringer i det små, litt og litt.

 Det er ikke lett å få oversikt i hva endringer som må til, spesielt ikke når det berører verdier som jeg har totalt inngrodd i meg. Solidaritet er en verdi jeg har blitt oppfostret med og den har gjort meg til den jeg er. En verdi som jeg anser som god i seg selv, men muligens også har vært vel sterk, dominerende og kanskje en smule misoppfattet i topplokket mitt.

Har skrevet tidligere om min vilje til å gjøre mye for andre og gleden for meg er å kunne bidra for andre. Uten at jeg klarte henge det på en verdi som jeg nå er blitt mer klar over. Bekreftelsen på at jeg er nyttig har vært svært viktig for meg. Solidariteten i meg har nok styrt måten jeg oppfatter og utfører veldig mye i jobb og hverdagen. Den spiller også rolle for hvilket fokus jeg har på meg selv i forhold til andre. Må nok innrømme at når alt som betyr noe blir å gjøre for andre hovedsaklig de nærmeste, uten en tanke på å pleie eller ta vare på seg selv så har verdien gått over i en form for galskap.

Selv nå som jeg begynner å forstå og se dette er det faktisk veldig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre. Nesten helt ukjent tanke å ta vare på meg selv eller gjøre ting som jeg kun har nyter godt av. Det er flere ting jeg har gjort det siste året som er i sporet av det, men det er et men. Stort sett når jeg har vært på steintur, skogstur eller med metalldektektoren sier samvittigheten meg at jeg må kompensere for den tiden jeg har brukt på meg selv. Jeg nyter øyeblikket på turene men har behov for å gi noe tilbake for jeg har vært egoistisk å kun brukt tid på meg.

Det å skrive om dette og andre temaer følelser som foregår i toppetasjen har hjulpet meg mye til å bli bevist, men den indre forandringen skjer ikke over natta likevel. En ting er å kjenne hva en brenner for og hva som gir deg glede, en annen ting er å finne denne verdien i sin reneste form og forstå hvordan den preger ditt liv. Tror å jobbe mot sin egen personlighet samtidig som man vil ta vare på den er noe av det vanskligste som er. 

Det blir endel refleksjon og helseprat fysisk og psykisk her for tiden, men skal nok få inn litt annet også... Fortsettelse følger garantert i en eller annen form :) Takk til deg som leser :)

Etter en lang motbakke kommer en skikkelig nedtur :)

Unn deg selv noen nye innputt og tusen takk for at du LIKER min Facebook side.

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#solidaritet #destruktiv #sunnaas #sykehus #konsert #aktivitet #balanse #aktivitetsbalanse #kropp #hode #opptur #sinnsro #tur #skogstur #rocknroll #innlagt #rehabilitering #rehab #relasjoner #familie #åpenbaring #fysioterapi #terapibasseng #refleksjoner #terapi #følelser #angst #redd #usikker #mindfulness #endringer #motivasjon #motivert #mål #forandring #gruppedynamikk #gruppe #gruppebehandling #kaos #humor #smerte #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits