Lille Prinsessa har blitt Stor:) Hele prosjektet med bilder.

Prinsesserommet ble bygget for 7 år siden med sene oppbevaring/lekekasser under og innebygget tempelseng, nå er det desverre gått ut på dato.

 

Sommeren sist år lovet jeg etter min datters ønske å oppgradere rommet hennes. Det har latt vente på seg av naturlige årsaker som helsa og økonomi, men nå i Januar måtte jeg bare komme igang. Planen var å få det ferdig til bursdagen hennes i midten av Februar. Det gikk ikke selv om det kun er 14kvm så tok det nesten dobbelte av tiden jeg hadde planlagt. Trudde faktisk at jeg skulle klart det godt innenfor den planlagte tiden. Tidligere ville jeg klart et slikt rom på kanskje 2-3 uker. Nå tok det 3 måneder. Hovedsaklig helsa som holder igjen framgangen.


Rivingen starter og jeg blir raskt påminnet at jeg liker å bygge solid og at jeg akuratt hadde fått meg spikerpistol i 2010.


Panelen for de som lurer ble malt før montering og blandet litt "tilfeldig" bortover.

Senen og senga er ryddet unna og jeg har blitt påmint om hvor "lur" jeg var som bygget senen sammen med veggen så nå mangler det 35 cm panel ned til gulvet. Bare litt irriterende og litt mer siden jeg kjenner idioten som gjorde det slik så altfor godt.


 

 

 

Etter mye mer riving og nye spikerslag montert blir det endelig ny panel. Takk til min pappa for all hjelp :)


 

 

 

 

 

Så var det bare å gå løs på de neste artige utfordringene. Vegg som var kledd med tynn huntonitt og manglet panel i hjørnet etter et orginalt skap fra byggeåret 1924 sto der som jeg rev i 2010. Og min egen "smarte" løsning i taket. En opphøyning i taket over tidligere senen som planen var å ha et seneteppe oppunder. Nå skal alle vegger å tak bli hele.

Grunning på plass og det begynner å ta form endelig.




 Selvlaget hjørnekloss ferdig malt og lister på plass.

 



Endelig på tide å starte innredningen. Ei utrolig fornøyd datter som ivrer etter å få flytte inn. Så nå er det bare å starte oppakkingen av kosebamser og nips +++ +++ +. Endel skal ikke tilbake så det er en fin måte å få virkelig ryddet opp i ting som har en "verdi" for ungen :)

Så er det plutselig blitt ganske så koselig.


 Sminkebord arvet a storesøster som gave til ny rommet :)




Det ble ferdig selv om det tok tid. Nok en gang må jeg takke min pappa for hjelp både fysisk og økonomisk. Vil rette en stor takk til min kjære som har måtte tåle en god del mer utslitt mann med noe kortere lunte og selv måtte ta seg av minstemann og husstellet i større grad. Hun har også vært flink å motivere meg til å gjøre alt HELT ferdig!!!

 

Andre tidligere prosjekter finner du HER.

Det blir en ordning tilslutt :)

Unn deg selv noen nye innputt ved å LIKE min Facebook side :)

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#barnerom #oppussing #prosjekt #utfordring #panel #prinssesserom #takknemlig #kjærlighet #barn #familie #2017

Flyvetur i hagen

Litt øvelseskjøring med drone. Ender som oftest med kræsjlanding :) Virkelig artig leksak.

Har ei høne å plukke!

Tradisjonsrik mat er jeg veldig glad i og en favoritt blandt alle i familien er Hønsefrikasse.

 Hønene er svensk talende, men vi forstår hverandre veldig godt. Blir enig tidlig på dagen at siden dem skal ligge i gryta å putre endel timer, skal de få ligge 2 sammen. Det kan fort bli kjedelig alene. I tillegg får de tilbud om litt aromaterapi som de setter stor pris på. Gulrøtter, løk og hvitløk står for den. 

 

 

 

 

 

 

 Etter mine svenske frøkner har fått dampet av seg litt av fettet og blitt endel løsere i "fisken" er det på tide å la de få kjøle seg ned. Siden de hadde mer fett en jeg trenger til en gryte frikasse så fordeler jeg det i frysebokser. Supert å bruke i mange andre retter.

 

 


 


Desverre for mine sylfider hadde jeg "ei høne å plukke" med dem. En ganske grisete jobb, men lett om de har putret lenge nok.

Da var hovedforbredelsen gjort og klart for selve retten.

  • kjøtt av 2 stk kokt høne
  • 5 stk gulrot
  • 1 stk persillerot
  •  1 stk sellerirot
  •  1 stk hakket løk
  •  5 stk grov hakket hvitløk
  •  Salt & pepper etter smak
  • Frikassésaus:
  •  125 g smør
  •  6 ss hvetemel
  •  8 dl hønsekraft (kraft fra kokt høne)
  •  2 dl matfløte
  •  vann om den er for tykk  

Smelt smør i en kjele, rør i mel og spe med hønsekraften i flere omganger. Rør ut til klumpfri saus mellom hver gang. Ha i grønnsakene (delt i terninger) og det avrevene kjøttet. Tilsett vann om den blir for tykk (etter smak).  La det koke ca 30 min og smak til med salt, pepper. Fløte til slutt. Dette er en gryte for 4-6 personer eller hos oss middag i 2 dager for 2 voksene og et barn.

For babyen.
Om du har en liten baby putt grønnsaker (gulrot selerirot persillerot hvitløk og løk), god slump kjøtt og kraft i en egen liten kjele for å koke sammen uten salt og fløte. Stavmiks det hele så får nurket en super sunn og billig hønsefrikasse. Enkelt når du først er i gang.


Siste som skal oppi og kun få varmes opp er fløten. Så da er det bare å si "bon appetit" :D

Matglede for alle :)

Unn deg selv noen nye innputt ved å LIKE min Facebook side :)

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#hønsefrikasse #høne #middag #middagstips #familie #tradisjonsmat #takknemlig #nysgjerrig #undrende #kreativ #nuk #2017

Hvor i H*#<*TE er Pinpointeren Min???!!

Jeg rusler fra parkeringen med solen strålende fra skyfri himmel, det er ca 1 - 2 minus i skyggen, men varmer likevel godt i siden. Svinger inn en sti fra skogsveien ned en bratt nordvendt skråning, det er snøfritt men fremdeles tæle i bakken her. Har tatt med detektoren selv om målet hovedsaklig er å få gått en helsebringende tur i kupert terreng. 

Det er en stund siden sist detektortur som var på samme plass. Denne gangen er den kun med tilfelle jeg skulle komme over telefritt område som virker spennende å undersøke. Eller den er med for det faktisk er vanskelig å la være når muligheten kan by seg.. 

Det startet ikke så godt når jeg skulle sjekke over sekken og lade utstyret på morgenen. Pinpointeren min var borte...Uææ.!! En liten hånddetektor som brukes til å lokalisere en liten gjendstand i gravehullet. Det er sååå irriterende å ikke finne den noe sted samtidig vite at den egentlig skulle vært i sekken. Den er et must å ha om man skal søke for sparer utrolig mye tid på å lete i hullet. I tillegg koster den jo endel kroner. Tilslutt måtte jeg bare gi opp letingen og ta turen ut likevel. Dro til samme plass som jeg hadde vært sist (2 måneder tidligere) mest for om det var mulig at jeg hadde mistet den så kunne det med en god slump flaks å finne den igjen.
 Åååå hva er det jeg ser ganske straks jeg entrer skogen..?!? Min elskede pinpointer ligger der fredlig i mosen. Der har den ligget ensom og forlatt i 2 måneder, kalde og varme, netter og dager, vått og frost, snø og vind. Jeg blir så hoppende glad, så befriende både å finne den og slippe å lure mer på hvor den kunne blitt av. Spørmålet nå var om den virket fremdeles?? Å jodda den virket helt som den skulle!! Dagen, turen og søke sesongen reddet på et blunk.

Fortsetter turen med lette skuldre og dansene bein innover i marka.
Ganske bart og varmt men, likevel også noen bra store issvuller på fjellsidene. Syns isformasjoner er veldig pent og kombinasjonen at sola gjør sitt for at den slipper taket, viser at tiden går og nå skal det snart spire og gro. Naturen forandrer seg hele tiden men i et harmonisk tempo hvor alt har sin tid.

 

 

 

 Ettersom jeg kommer oppover i åsen og i solsiden kjenner jeg duften av frisk skog, varmt fjell, mose, gran, løv og våt jord. Dufter som gir den beste sinnsro og ingenting som kan etterlingnes. Det føles for meg som en helsebringende duft som inntar kroppen min og det gjør så godt.

Så er det lydene, hovedsaklig fuglekvitter. Små og store som synger for å finne seg en partner. Fuglekvitter er også veldig behaglig og koselig for sjelen så jeg nyter det sammen duftene av ny våknet natur.

 

 


Det ble ikke så mye metallsøking ei heller noe funn av interesse. Gleden ved å være ute i skogen å nyte roen som den gir meg er like stor.


 

 

 

 

 

 

 

Bruk naturen så sinnet skinner kjære leser :)

Unn deg selv noen nye innputt ved å LIKE min Facebook side

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#tur #skogstur #vår #sol #metalldetektor #pinpointer #sinnsro #nysgjerrig #undrende #kreativ #2017

4 år er gått kjæresten min :)

Det er gått 4 år siden vi fant ut at vi skulle fortsette sammen. Det var nesten kjærlighet ved første blikk (jeg var jo forelsket før vi traff hverandre da). Vi er så like på mange områder men likevel så totalt ulike. Du er på mange måter et bilde av meg selv hvor jeg er negativet.

Vi begge liker orden men du vet hvordan. Vi begge drømmer, du vil utføre, jeg drømmer litt mer. Vi begge har løsninger og vi finner de beste sammen. Disse 4 årene har desverre vært preget av mye tunge stunder og prøvelser som har satt et ganske ferskt forhold på kanten av stupet. Ikke bare en og to ganger, men over tid med utfordringer som har stått i laaaang kø. At jeg har deg fremdeles er ikke en selvfølge og du har måtte tåle mye ved å komme inn å bli innvolvert i min situasjon.



Vårt forhold har hatt en mengde utfordringer som i beste fall burde vært spredd utover et helt liv. Motgang styrker sies det så vi kommer til å bli veldig gamle sammen kjæresten min. Jeg er veldig takknemlig elsker deg like mye for hver dag du holder ut. 

Før.

Siden økonomien ikke er helt på topp, så har jeg gått for gjenbruk av valentines buketten som fremdeles står. Ikke værst at den holder såpass godt enda.

Før.


 

Ny.




 

Med glitter.



Elsker deg snuppa ;)

Unn deg selv noen nye innputt ved å LIKE min Facebook side :)

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#takknemlig #kjærlighet #kjæreste #elskling #love #gjenbruk #2017

   

 

Livskrise, Depresjoner, NAV, hvordan går det?

Det er under stort trykk man finner edelstenen i seg?

Når livet går på skinner bruker man naturligvis ikke så mye energi på å reflektere over "hvorfor", "dersom" eller "tenk om". Jeg vil tru de fleste ikke bygger seg opp en plan B for å møte et eventuellt vendepunkt eller livskrise.

Du har mulig jobb du trives med, etablert deg med familie, fått gjeld og betjene, helsa er tipp topp, drømmer om selvrealisere deg selv. Så legger du en slagplan,,,  "tenk om jeg skulle miste familien min". Da vil jeg prioritere å skrive en selvbiografien, endelig vil jeg få tid og ro til det.

Du mister jobben eller muligheten til å jobbe med det du kan og har utdannet som, med det resultat at du mister inntektskilden din. Noen har forsikret seg mot akuratt dette, for det går an dersom forutsetningene er rette. Plan B  kan være at du har ferdig utredet selskap eller tok studier på si innenfor noe helt annet sånn tilfelle noe slikt kunne skje.

Helsa svikter og hverdagen må takles på en helt ny måte. Om du skal ha en plan B for dette skal du enten ha god innsikt i hva som kan ramme deg eller så har du så å si utømmelige resurser på lager.

Jeg hadde ingen "Plan B". Det har vel de færreste, for det er faktisk så å si umulig å forutse hva som kan skje. Likevel i nevnte situasjoner og andre vendepunkt kan det være en mulighet for å finne en ny vei, ny plan. Det kan faktisk være en døråpner, for man blir tvunget til å tenke og se på sitt liv fra en ny vinkel. Så deilig å få en ny mulighet. Ja jeg må bare gratulere de som har klart og fått mulighet til en ny start.

Som i tidligere innlegg har jeg fortalt litt om min helse som sviktet som også førte til at jeg måtte gi opp mitt yrke som taktekker. Det var en hard og tøff avgjørelse på mange vis.Mange år med kronisk utmattende smerter i ryggen gjorde at det ikke var et alternativ å fortsette. Den siste tiden i jobben ble så hard at jeg ble så å si sengeliggende etter jobb selv om jeg gikk ned i arbeidsmengde og tid. Det nyttet ikke samme hvor sterk vilje jeg hadde å fortsette, kroppen fortalte meg konstant "dette må du kutte ut" . Det gjorde fysioterapaut, bedriftslegen og familien også. Med innstillingen om at jeg kunne få til alt og takle det meste var nedturen temmelig bratt når dette begynnte å gå opp for meg at det var faktisk kanskje eneste vei. I 5-6 år hadde jeg hatt det slik men likevel et håp om at det bare var slik og at bare jeg ble vant med smertene så ville jeg lære meg å leve med det, slik at jeg kunne fortsette som før. Viljen ble ikke nok. Da jeg tilslutt oppsøkte lege for å be om sykemelding var jeg gått dypt inn i en depresjon i tillegg.

 

Link: En Vei Ut Av Depresjon.

Det har jeg gått ut og inn i siden, og har både bedt om hjelp til og fått det. Samtidig har jeg forsøkt å belyse og bearbeide følelsen ved å skrive om den.

På det tidspunktet jeg sykemeldte meg forsto jeg faktisk ikke at det var en depresjon, men mer at jeg syntes alt var ganske kjipt. Depresjon, angst og psykiske vansker var noe jeg ikke trudde kunne ramme meg og var ganskje ukjent fenomen. Jeg var mest bekymret for at jeg skulle bli en belastning/byrde for de rundt meg og ikke kunne forsørge meg og mine. Hvilken verdi har jeg om jeg ikke lenger er en brikke i samfunnet? Hva skal jeg gjøre i fremtiden? Hvordan skal jeg forsørge meg og mine? Svarene hadde jeg ikke samme hvor mye jeg diskuterte dette med meg selv.

Mye usikkerhet og en veldig sårbar situasjon sto foran meg. Ble sykmeldt og fikk psykolog hjelp med en gang, som hjalp meg til å ense et lite lys i tunellen. Det fantes faktisk muligheter for slike som meg.Noen hadde svar! Pykologen gjorde meg klar over at det fantes et karriæresenter i Østfold. Der fikk jeg kartlagt og hjelp til å se på muligheter. Jeg fikk en plan og et håp på en fremtid, som fremdeles en resurs i samfunnet. Med litt skole og den riktige støtten ville jeg kunne yte slik jeg ønsket igjen om noen år. Depresjonen slapp taket og jeg senket skuldrene litt. Kanskje min frykt for å gi opp min karriære hadde vært for sterk. Jeg peilet meg inn på noe jeg skulle ønske jeg hadde satset på tidligere i livet. Ikke den største drømmen men noe jeg føler jeg er god på som jeg kan trives med og som burde være oppnåelig.

Ambisjonene og motivasjonen var på plass til å gjennomføre selv om det ville by på endel utfordringer noen år. Det er mange hensyn og utfordringer som må løses når en er etablert med familie og alt. Skole langt unna og en helt ny hverdag i vente. Likevel om jeg skulle få en slik mulighet skulle jeg gripe den og klare det. Det kunne ikke bli værre enn det hadde vært de siste år.

 

Link: "NAV vs Kim" Min historie med NAV

NAV sendte meg på utredning i 4 uker hvor jeg fikk dokumentert mer om min helsetilstand og en anbefalning om en vei ut av mitt uføre. De, min lege, fysioterapaut, psykolog, osteopat og min saksbehandler i NAV anbefalte alle at beste for meg og min situasjon skulle være arbeidsavklaringspenger (AAP). Sjelden har jeg blitt så rørt og takknemlig for den beskjeden jeg fikk 28. Oktober 2015. Jeg skulle få mulighet til å start på en ny vei og ville få støtte til det når sykemeldingsperioden gikk ut i Februar 2016. Nå var det bare å planlegge fremtiden videre, for selv om det ville bli utfordrende kunne jeg se en trygg fremtid foran meg. Døra sto åpen og det var bare for meg å gå inn.

Så kom Februar 2016 og jeg ventet på min nye situasjon skulle tre i kraft. Det skjedde ikke... Saken var ikke ferdig behandlet og jeg var nødt til å søke sosial stødnad i påvente av saken min. Mer om denne saken kan leses ved å trykke på bildet.

Livet, fremtiden, psyken, helsa, økonomien, planene og alt er satt på pause... Nå har det gått 13 måneder med sosialhjelp ca 6000.- til bo og livsopphold. Saken trekker ut i evigheten p.g.a som NAV sien stor arbeidsmengde, bemanning og sakens kompleksitet gjør at det er blitt slik. Selv etter mitt opphold på Sunnaas Sykehus og enda mer dokumentasjon og krystall klar vurdering derfra om AAP syns de at det er veldig vanskelig. Skal ikke spekulere så mye på hvorfor men, kan virke som det er blitt mer en sak av prinsipp og ikke tape ansikt enn vilje til å hjelpe en i en vanskelig situasjon. Ikke så mye annet enn for meg å vente på svar da.

Jeg fortsetter å gå i behandling både for psyken og fysikken, for å ikke havne helt i avgrunnen igjen. Det å få slengt døra så inni granskauen i tryne etter 20 år tro tjeneste i arbeidslivet når man trenger hjelp føles helt jævlig. Jeg holdt det gående med en hard jobb i lang tid, såpass at det var bare noen frynsete stumper igjen av meg. Har gjort hva jeg skal og kan for å komme meg på fote igjen igjennom sykemeldingsperioden. Så får jeg tredd ei tønne over kroppen og blir sparket ut i rennesteinen. Der vil de jeg skal finne veien opp igjen på egenhånd. Om det er strategien dems å gjøre det så håpløst for meg at jeg bare skal klare finne på noe,, for å overleve, kan være. Det virker slik for alternativet ville virkelig vært ille. De har virkelig klart å forværre en allerede dårlig situasjon og jeg har blitt det jeg fryktet. En byrde og belastning for alle rundt meg. En som ikke kan forsørge verken seg selv eller sine barn.

Et stort trykk i mange år har blitt møtt med enda større trykk. Kanskje det er da jeg oppdager mine edelstener..?!?!

Tanker og refleksjoner over et vendepunkt i livet kjære leser :)

Unn deg selv noen nye innputt ved å LIKE min Facebook side :)

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#tanker #endring #nav #aap #vendepunkt #livskrise #2017

hits