Manneblogger 40 ÅR i Dag!!

Nysgjerrig Undrende Kreativ

Manneblogger på 40 år.

Hipp Hipp Hurra!

Hva jeg ønsker meg? Jeg ønsket meg faktisk ikke noe i år, men har reist hjem på perm fra Sunnaas sykehus denne helgen og fått være med mine. En større gave finnes ikke. 

Jeg har et ønske her å det hadde vært kult om dere lesere kunne hjulpet meg litt. Siden jeg er en 40 år gammel manneblogger så er det ikke så lett å få følgere. Faktisk har jeg fått flere enn jeg hadde ventet på 8-9 måneder og er veldig takknemlig for det. Jeg har ikke kløft eller sprettrumpe, ei heller interesse for mote, sminke, shopping eller kropp.

Jeg skal innrømme at det er artigere å skrive jo flere som følger så det betyr endel faktisk. Og om du tenker det er sikkert noen andre som hjelper til så du trenger ikke det.. Nei helt feil.... JEG trenger DEG!!! :D Tusen takk folkens :)

Hva kan dere gjøre? Invitere dine FB venner til  Nuk's Skiverier

Gå inn på Facebook siden min og innviter derfra :) Bare merk alle :D

Dele linken nuk.blogg.no gjerne med en oppfordring til å følge

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk For all hjelp mot nye høyder!

#sunnaas #sykehus #innlagt #rehabilitering #rehab #relasjoner #familie #åpenbaring #fysioterapi #terapibasseng #terapi #følelser #følg #follow #endringer #motivasjon #motivert #mål #forandring #gruppedynamikk #gruppe #gruppebehandling #humor #smerte #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017
 

Fjerne alle fingre eller fjerne penis? (Sunnaas Sykehus)

 Slik sluttet dagen i dag. Etter vår faste rutine på kvelden med quiz, som er faktisk utrolig morsomt. Vi er 10-12 eller flere blitt, som gjør et iherdig forsøk på å triumfere med vår kunnskap.

Problemet er bare at vi kan så å si ingen ting som er litt mer avansert enn grunnleggende viten og selv der skårer vi ikke høyt. Må trekke frem at ei dame i gruppa imponerer meg noe enormt da, hun kan noe om alt. Ikke alle spørsmål men, noe innenfor veldig mange tema og gjerne slikt som ikke noen har hørt om. Vi har 3 quiz bøker hvorav den ene er for 8-12 år, den brukes bare for å trekke selvtillitten opp igjen etter de andre.

 Det skal være ro her kl 22.00 så da må vi bare avslutte quizen for det går ikke rolig for seg. Tror dette laget kan høres i flere fløyer her på Sunnaas. Til slutt i dag tok jeg høytlesning fra 169 Dilemmas av Radioresepsjonen og dilemmaet var som overskriften spør. Utrolig artig bok som burde være i alle hjem med humor. Jeg klarer nesten ikke lese den selv for jeg flirer så mye.

Det er en utrolig hyggelig gjeng å ha blitt kjent med her. Blide, sosiale og åpne. Vi kan fleipe med hverandre eller om oss selv, når vi fordriver fritiden sammen, men har også mulighet å trekke oss unna om man trenger litt egentid og ro. Noe deler vi erfaringer og lytter til hverandre om det som plager en, men egentlig veldig lite av det på fritiden. Stort sett er det hverdagsprat og ha det hyggelig sammen på kveldene. Fantastisk gjeng må jeg bare si.

Ellers er det meget tett program hele dagen frem til middag og en ting i dag var om smertefysiologi noe som er meget interresant. Selv om jeg føler at mye av det egentlig er klart for meg. Det masse jeg ikke vet og som gir noen nye måter å håntere utfordringene på.  For når vi har et slikt aktivt foredrag (hvor vi lytter og diskuterer) og de setter ord og bilder på ting så opplever jeg stadig at det er akuratt slik det er. Det er veldig spennende og litt godt å få ting litt ryddig på plass. Jeg kan gå å gruble på om ditt eller datt, er det bare meg, er jeg svak, hvorfor er jeg slik, hva gjør jeg feil, kan jeg gjøre det værre, kan jeg bli smertefri? Og tusen andre spørsmål eller tanker som rullerer oppi nøtta. Bare å få bort noen av disse spørsmålene hjelper litt for hver gang. Så kanskje det blir mer plass til annet. Malekurs har vi og vært på, og det er en av de aktivitetene hvor vi er stille og bare konsentrerer oss om hvert vårt verk. Tur og litt trening ute i det fri med spillet kubb som avslutning ble en veldig artig opplevelse. I en meget lite selvhøytidelig gruppe så blir det veldig gøy.

I tillegg til alle aktivitetene i gruppa får jeg og individuelle samtaler med de forskjellige terapauter. Det er til veldig stor hjelp. Spesielt når man kanskje sliter med ting som ikke er så lett å ta i en gruppe. At jeg har fått knekt psyken min totalt som et resultat av å ikke kunne jobbe mer er ikke noe jeg kan overse. Jeg har ikke noe problem med å være åpen om det å være psykisk syk også men, det er fint å ha profesjonell hjelp til akuratt det. Så her kan jeg nesten ligge å dra i snora når ting presser på eller man kjenner hjertet vokser opp i halsen.

Noen få av disse konsekvensene har jeg ikke, men nå vet jeg mer om hvorfor.

Alt om mitt opphold finner du HER!

Etter en lang motbakke kommer en skikkelig nedtur :)

Unn deg selv noen nye innputt og tusen takk for at du LIKER min Facebook side.

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#sunnaas #sykehus #innlagt #rehabilitering #rehab #relasjoner #familie #åpenbaring #fysioterapi #terapibasseng #terapi #følelser #endringer #motivasjon #motivert #mål #forandring #gruppedynamikk #gruppe #gruppebehandling #humor #smerte #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017















 

Udugelig familiemedlem (Sunnaas Sykehus)


Familienettverk.

Vi har hatt litt om nettverk og bevistgjøring rundt dette. Vi kan dele nettverk inn i forskjellige rammer som venner, familie, jobb, idrett, facebook og mer. Jeg har ikke tenkt å ta for meg alle, men det som betyr mest for meg og jeg omgir meg mest med.

Det er ikke bare meg alene i denne store verden. Da ville jeg virkelig ikke klart meg lenge. Tidligere har mitt forhold til familien vært å yte så mye jeg kunne på alle områder. Min rolle var en forsørger som tjente penger og fikset det meste i hjemmet også. Et sterkt behov for bekreftelse på at jeg er god nok i kombinasjon med utholdenhet, tolmodighet og viljestyrke har fått meg til å tøye strikken langt over grensa i lang tid. Strikken røk for noen år siden og situasjonen min ble brått endret. Det har fått store konsekvenser for meg, men det jeg syns er enda værre er konsekvensene det har fått for mine nærmeste.

Jeg har hatt lyst å avslutte, gått inn og ut av depresjoner, fått angst, bedt om hjelp, sett lyset, kjempet, tapt, gjort endringer, møtt veggen, fokusert positivt igjen og igjen. Jeg har følt på skam, skyld, usikkerhet, forakt, lidelse, sinne, anger, tvil, apati, takknemlighet, frustrasjon, ambivalens, medfølelse/empati, håp, sinne, bitterhet, hat, utrygghet, ydmykelse, ulykkelighet , glede, ydmykelse, ønske, besettelse, sentimentalitet, lykke, sjokk, panikk og desperasjon. Kanskje enda mer. Det er mange følelser og berg og dalbaner på relativt kort tid. De fleste er negative som tynger meg i forskjellig grad, mens de få gode har jeg forsøkt å fokusere på eller dyrke for å holde hode over vann. En ting er sikkert at det er og har vært noen tunge år for meg. Likevel er det værst for mine nærmeste som må leve med og blir dratt inn i min elendighet.

Uten familien som desverre må gå igjennom en slik krise sammen meg hadde jeg kanskje ikke holdt ut. At jeg kan skryte av at jeg er utholden og tolmodig holder ikke når stjerneskuddet har brent ned. Da må eller trenger man litt ekstra krefter fra andre kanter. Man kan si "jeg klarer meg selv" men det stemmer egentlig ikke annet enn mulig i små enkeltsaker. For vi trenger andre på flere områder i livet for å gjøre oss hele og gi en mening med det vi holder på med. Bare ved å si "jeg klarer meg selv" til noen, addreserer vi at at vi trenger en bekreftelse på vår påstand. Jeg har levd i "jeg klarer meg selv" modusen nesten hele livet samtidig har meningen i livet vært å kunne bidra litt over max evne for mitt familie liv var slik. Jeg var alene om inntekt til familien i 14 år da min eks ikke jobbet, likevel skulle vi leve som alle andre. Siden begrensninger har vært et fremmedord for meg så jobbet jeg så mye jeg kunne, pusset opp hus og bidro godt i husarbeidet. Alt jeg kunne gjøre som gagnet familien min gjode jeg uten tanke på at jeg ikke skulle klare det.

Vi alle trenger et nettverk med relasjoner i forskjellig form. Jeg har mitt nettverk og mitt kart på mine relasjoner om det er i familie, fritid, venner eller jobb. Samtidig står jeg også på andres nettverkskart og utgjør en rolle for dem. Hva jeg gjør og foretar meg påvirker hvor jeg står på det kartet. Slik jeg har holdt på trodde jeg var nødvendig og noe var det kanskje også. Desverre betaler jeg prisen for det nå og desverre betaler en ny uskyldig part en hard pris for det nå. Jeg har blitt det jeg har fryktet mest og det for de som står meg nærmest. Jeg er blitt en byrde.

Familien.

Familien er for nesten alle det nærmeste og har de sterkeste relasjonene. Nå skiver jeg om "normale" familier og er klar over at det finnes dysfunksjonelle (jeg kvalifiserer kanskje i den kategorien selv), men tenker jeg ikke tar den biten med nå. Blir for mange nyanser.

I familien kjenner vi hverandre best og vi er knyttet til familien på godt og vondt. Den setter et stort preg på hvem vi er og blir. Selv om det er en stor eller liten familie så er nettverket ganske intimt til sammenligning med andre nettverk (jobb, venner og fritid). Det som skjer innad i en familie rammer mye sterkere og får større konsekvenser. Det er innbakt i oss som et instinkt at familien kommer først.

Når en blir skadet eller kommer i en vanskelig situasjon berører det de andre i familie nettverket. De som står deg nærmest har om de vil eller ikke en medavhengighet og kan ikke unngå å bli involvert.

Graden av påvirkning avhenger av relasjonen mellom partene. De som står nærmest og blir innvolvert i en krise er også de som blir mest påvirket at det naturlig nok. Det betyr ikke at de nødvendigvis at de er personene som burde bistå med hjelp, men heller trenger hjelp også.  Det kan være en ide om man opplever en krise å se seg om litt lengre ut i familie nettverket. En som ikke er så direkte berørt kan være den personen man trenger hjelp og støtte av. Kanskje en som du sjelden eller nesten aldri har kontakt med og netopp på grunn av avstanden og at relasjonen ikke er annet enn at det er familie. Det kvalifiserer til lojalitet og tillit men vil også kunne gi mer konstruktiv og upåvirket hjelp. Det kan også være kompetanse i familien som kan være nyttig for deg innad i din familie.

Alt om mitt opphold finner du HER!

Etter en lang motbakke kommer en skikkelig nedtur :)

Unn deg selv noen nye innputt og tusen takk for at du LIKER min Facebook side.

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#sunnaas #sykehus #innlagt #rehabilitering #rehab #relasjoner #familie #åpenbaring #fysioterapi #terapibasseng #terapi #følelser #endringer #motivasjon #motivert #mål #forandring #gruppedynamikk #gruppe #gruppebehandling #humor #smerte #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017

 

 

Uke 2 har startet på Sunnaas

Dagen i dag.

Våknet som så mange andre med et skikkelig mageslag. Viste jo at det kunne bli litt snø på morgenen men ikke 5-7 cm hvitt teppe som hadde lagt seg over det hele. Elsker våren så plutselig vinter stemmning liker jeg dårlig en uke før Mai starter. Trøtt i fjeset som alltid rusler jeg ned for å innta 3 kopper kaffe og litt frokost før morgenmøte 08.45.

Der får vi ny ukeplan og vite litt om det som skal foregå denne uka. Blir en fin fin uke dette. Dagen i dag hadde ikke så veldig mye program så startet med 1 time i terapibassenget før 1 time med fysioterapi øvelser i gymsalen.  Egentlig ikke så avansert men mye om å være bevist på hvordan muskler vi bruker i forskjellige settinger. Blir mer bevist og opplever da også å forstå hvilke som får mer belastning for å forsvare der smertene sitter. Som igjen fører til mer stivhet. Bevisthet kan føre til endring av dette kanskje, men jeg vet egentlig ikke enda. Prøver å late som eller ignorere så jeg klarer gjøre øvelsene ved å ikke forsvare smertepunktet, men det er virkelig vanskelig for det er en automatikk i det. Hjernen vil liksom passe på om man kjenner smerte så prøve å bare utføre en øvelse som om den ikke er der vet jeg enda ikke om jeg klarer. Øvelse gjør mester så får bare øve på dette.

 

 Resten av dagen gikk med til lunch i tolv tiden, 10 års markering av kantine og renholdspersonalet her, med masse kake og kaffe i to tiden, middag i fire tiden, en tur bort på Tangen senteret for å kjøpe meg ny trygdebukse fikk prutet den ned 100.- det passet meg bra. Så er det kveldsmat i syv tiden igjen. Det blir meget mye spising her, god mat er det og. Jeg har ikke vondt av litt oppforing så det setter jeg pris på.

Etter siste måltid sitter vi samlet alle på avdelingen å har quiz i tv-stua. Det er mye latter og lite kunnskap, fint, sosialt og tiden går før vi trekker til køya. Ikke den dagen med mest innputt så heller ikke så mye å utdype fra topplokket i dag.

Ha en fin uke alle sammen :)

 

 

 

 

 

Alt om mitt opphold finner du HER!

Etter en lang motbakke kommer en skikkelig nedtur :)

Unn deg selv noen nye innputt og tusen takk for at du LIKER min Facebook side.

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#sunnaas #sykehus #innlagt #rehabilitering #rehab #åpenbaring #fysioterapi #terapibasseng #terapi #følelser #endringer #motivasjon #motivert #mål #forandring #gruppedynamikk #gruppe #gruppebehandling #humor #smerte #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017

Åpenbaring på Sunnaas Sykehus!!

 Det er fredag og jeg dukker inn i mitt indre mens jeg klør meg i nøtta. Her har jeg allerede fått masse hjelp og diskutert mange faktorer i min og andres situasjon. Om jeg synes mye har vært komplisert før føler jeg ikke det er blitt mindre nå.

Når jeg kom hit hadde jeg egentlig "lært" tillagt meg teknikker og tilpasset meg min fysikk syntes jeg. Forventningene til oppholdet var vel kanskje på det planet "om de kan hjelpe meg å få mindre smerter skal jeg prøve". Ikke store forventninger og kanskje ikke så mye trua heller. Men villig til å prøve noe nytt i det minste.

Når man går med kroniske smerter så lager hjernen et forsvar, som egentlig ikke er så rart. Har du kuttet deg vil du ikke at noen skal grave i såret. Mye av hva jeg må jobbe med handler om endringer. Endre min aksept for mine smerter så jeg slutter forsvare dem. For forsvaret er enormt utmattende og fører til masse utrygghet,fortvilelse, depresjon og forverring ellers i kropp og sinn.

Så er det hva som skal til for å få en aksept, hvor skal jeg starte? Når det er en kniv som sitter inn i siden på ryggen som ikke kan fjernes men jeg må heller bli enig med hjernen om at den er der så blir det bedre på sikt. Uten hjelp ville jeg aldri kommet frem til hvor jeg skulle starte jobben. For her gjelder det å finne bakdøra i et mørkt smug å komme seg til toppen uten heis. Hvor starter min prosess? Kanskje i hvordan jeg stiller krav til meg selv og tankene om hva jeg ønsker oppnå. Det er så ufattelig mange ting som kan dukke opp men, prosessen har startet eller i det minste begynt å rulere oppi topplokket.

Min kordinator stilte meg spørsmålet "Hva er viktigst for deg å oppnå med oppholdet her og fremover?". Fokuset mitt har vært å komme tilbake i jobb på en eller annen måte helst med minst mulig smerter og en avklart siuasjon. Jeg vil kunne forsørge min familie igjen, ikke være en belastnig og byrde for de rundt meg. Så når jeg tenker umiddelbart på hva er viktigst for meg nå, vil jeg helst nå det målet. Hva trenger jeg hjelp til da? Det er helt klart mye og ganske uoversiktlig. Jeg tenker endringer jeg kan gjøre. Lære meg å akseptere smertene i større grad. Det er vanskelig å ikke fokusere på symptomene og utfordringene. Å tenke på løsninger når man egentlig ikke har kompetanse til å vite om det finnes noen.

Etter mye tanker rundt dette stiller min kordinator dette spørsmålet igjen. Da låter det plutselig litt anderledes i mine ører. Jeg har snakket masse rundt grøten og gjort en viktig ting mye større for meg selv. Lyden av spørsmålet treffer en helt annen plass i hjenen. Følelsen blir sterk og jeg kjenner en blanding av befrielse, åpenbaring, skyld og ambivaliens. Kjernen er selvfølgelig familien min!! Det er de jeg ikke klarer å være den jeg vil for. Det er de jeg føler jeg svikter og blitt en større byrde enn ressurs for. Det tynger noe enormt forsterker og oppretholder belastningen.

Alt om mitt opphold finner du HER!

En grunnstein er lagt og jeg tror med ganske stor sikkerhet at det er den rette.

 

Etter en lang motbakke kommer en skikkelig nedtur :)

Unn deg selv noen nye innputt og tusen takk for at du LIKER min Facebook side.

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#sunnaas #sykehus #innlagt #rehabilitering #rehab #åpenbaring #følelser #endringer #motivasjon #motivert #mål #forandring #gruppedynamikk #gruppe #gruppebehandling #humor #smerte #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017

Mye å jobbe med!

Jeg er en handlingens mann med mange prosjekter og baller i lufta. En som står på og gjerne gjør det litt ekstra på jobben. Fritidsinterresser som stein/mineraler, metalldetektor og friluftsliv er noe jeg dyrker etter beste evne. Prosjektene bearbeides kontunuerlig i hodet og iveren til å få de ut i praksis gnager meg i nakken, etter jeg kommer fra en lang og givende arbeidsdag. Jeg hamrer løs i steinrøysa, gjør store funn og utgravinger eller spretter rundt i skogen som en våryr hjort..

 Jaja nok om drømmene mine :) Det var en gang skulle det stått først og det hadde stemt ganske godt. Det er vanskelig å unngå  å måle seg selv opp mot hvordan det var tidligere. Dit jeg skulle ønske jeg kunne komme tilbake.

Jeg må gjøre endringer for å mestre mitt liv, endringer på ting som er helt inngrodd i meg i måten jeg takler, handler og mestrer forskjellige utfordringer i hverdagen. Om jeg fortsetter i det samme mønsteret og velger den kjente og ofte den "enkleste" vei vil ikke forandringer oppstå. Jeg ønsker endring og har forsøkt på flere måter, hodet er motivert, for det er så mye jeg vil kunne få til. Så hva er det som hindrer meg? Hva er det som motiverer meg?

Ønsker jeg virkelig endring? JA! Er jeg motivert? JA! Tror jeg virkelig på at jeg kan gjøre endringer? JA! Vet jeg hva som skal til? Nei! Er mine mål realistiske? Kanskje ikke.. Hvis jeg ønsker, er motivert for og tror jeg kan gjøre en endring, kan jeg da få det til? JA! Eller NEI! For om målet er at drømmen min skal gå i oppfyllelse så hjelper det kanskje ikke samme hvor mye jeg ønsker.  Hvis jeg ikke vet hva som skal til og har urealistiske mål, vil jeg da kunne få til en forandring? Nei! Men her er det mulighet å få hjelp og da vil det kanskje skje noe.

Til toppen.

Det er en helhet som må på plass. Jeg trenger verktøykassa som gjør at jeg kan løse utfordringene på veien. Klatrerselen som hindrer meg å falle ned. Jeg må ta trappa med avsatser hvor jeg kan hvile og vite at jeg er et steg nærmere toppen. Målet er da hver avsats hvor jeg får nytt feste å ikke risikerer å ramle helt ned igjen. Uten vertøyet og sikkerheten kan jeg velge å sette opp en lang bratt stige som den korteste vei, men den vil også være den hardeste og mest usikkre. Sannsynligheten for at det går galt vil være meget tilstede, og gjør det kanskje enda vanskligere å gjøre et forsøk til.

Hvor er toppen?

Jeg har hatt en målestokk på meg selv som "slik jeg hadde det før plagene" Det er ganske mange år siden nå. Om jeg ikke finner ungdomskilden så er det i seg selv ganske urealistisk. Klart jeg har hatt et ønske om å ikke ha smerter og egentlig skulle jeg vært villig til å gjøre alt om jeg kunne bli kvitt dem. Men trur jeg, eller kan jeg det? Har levd med det i kanskje 7 år nå kanskje mer for jeg husker egentlig ikke helt når det startet. Er de blitt en del av meg som jeg må takle? Takler dem på et vis slik jeg lever nå men det er hovedsaklig det jeg gjør og. Mestre livet med de plagene jeg har. Hva skal livet bestå av da? Mestre smertene og det jeg får til i hverdagen eller alt slik jeg gjorde før?

Jeg har ikke svar på alle disse frem og tilbake overveiningene men jeg lærer noe hver dag her og det holder motivasjonen oppe. Det er så utrolig mange faktorer med meg selv, mine nærmeste, venner og apparatet rundt som også skal taaes hensyn til. Å virkelig få til en endring som gror seg fast er en stor jobb og mange spørsmål :)

Etter en lang motbakke kommer en skikkelig nedtur :)

Unn deg selv noen nye innputt og tusen takk for at du LIKER min Facebook side.

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#sunnaas #sykehus #innlagt #rehabilitering #rehab #endringer #motivasjon #motivert #mål #forandring #gruppedynamikk #gruppe #gruppebehandling #humor #smerte #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017

 

Gruppedynamikk og meg!?



I denne peioden på 4 uker er jeg i en gruppe med forskellige folk med smerte problematikk. Det er ingen som har samme diagnose eller utfordring men fellesnevneren er kroniske smerter og alt det fører med seg.

Jeg hadde egentlig ikke lagt noen særlige forventninger og heller ikke forstått så mye rundt hvordan dette oppholdet skal foregå og hjelpe meg videre. Så litt spent og nysgjerrig har jeg vært i dag, hvor det har vært mye samtaler og arbeid i gruppen. Vi har et like stort team med kordinatorer som vi er gruppe så alle har sin egen kordinator. Det er kjempe bra og gir trygghet og en meget tett og god oppfølging i hele perioden.

Mitt naturlige meg vil i en slik setting egentlig mest lytte for jeg er ikke så komfortabel med å åpne kjeften blandt fremmede. Om det er av usikkerhet dårlig selvbilde eller sjenerthet er jeg litt usikker på, kanskje en god blanding eller annet. Likevel fortalte jeg ganske raskt at jeg egentlig var en person som ville og kunne være litt stille i en slik gruppe, noe resten av gruppen ikke trur noe på nå siden jeg deltok som en foss etter det  :) At jeg var ærlig å sa som det var for meg og mine følelser i en gruppesammenheng som dette ufarliggjorde det hele. I tillegg en meget varm og inkluderende gruppe av både pasienter og personell.

Gruppedynamikk.

Det har vært tema  og fokus endel i dag. Kordinatorene har forskjellige øvelser og måter for å få dette til med god dynamikk i gruppen og bli mer kjent. Jeg har jo tidligere i andre sammenhenger vært med på "bli kjent" øvelser uten å sette så stor pris på det. Det er noe jeg forbinder med litt kleint. Til tross for mine indre motstridende følelser deltok jeg og bidro i gruppen i dag. Nå høres det nesten ut som jeg overkjører alle, men nei alle bidrar så å si like mye og det virker som en veldig bra gruppe her nå på dag 2. "Bli kjent" øvelsene var takk og lov ikke noe kleine greier heller så fikk endelig god erfaring med det og.

Hva skal til for at vi skal ha en velfungerende gruppe som alle føler seg trygge i? Sosialisering, ansvar for eget liv og medansvar for andres liv, møte med andre i samme situasjon, folk med "usynlige" plager, gi plass og rom til alle, refleksjon, samtale, ta det med ro, åpenhet, ærlighet, tolmodighet, respekt og konfidesialitet. I sammarbeid var dette noen av trådene som gruppen enes om.

Så hovedlærdommen jeg har hatt i dag. Jeg må tørre å stole på at denne gruppa kan bidra til at jeg kan få en bedre livskvalitet på en eller annen måte og at jeg også kan bidra med mitt tilbake i gruppa. På denne måten vil jeg uansett få best mulig  utnytte av dette oppholdet. At jeg må jobbe med å akseptere min situasjon som den er og ikke sammenlingne eller forvente at jeg skal fungere som før plagene. Det er for meg en stor fremgang men også en stor jobb som må gjøres. For oppi den trange nøtta mi vil jeg kunne alt som jeg alltid kunne.

Etter en lang motbakke kommer en skikkelig nedtur :)

Unn deg selv noen nye innputt og tusen takk for at du LIKER min Facebook side.

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#sunnaas #sykehus #innlagt #rehabilitering #rehab #gruppedynamikk #gruppe #gruppebehandling #humor #smerte #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017

 

Innleggelse på Sunnaas Sykehus.

Fra påskeferie eller høytid er vel mer rett å kalle det når jeg ikke jobber. Til rehabiliteringsopphold på Sunnaas Sykehus. Her skal jeg tilbringe de neste 4 ukene og bli frisk som en fisk :)

 

 Rommet er helt upåklagelig herlig og jeg har etter 5 minutter funnet meg godt tilrette. Pc, bok og kaffekopp på plass hva mer trenger en enkel sjel.

Er det noe som kurerer kjedsomhet, savn og tungsinn så er det denne boka. Fikk i julegave av min eldste datter. Klarer nesten ikke lese den for jeg humer og ler så jeg griner. Og jeg kan lese den flere ganger like atig hver gang.



Utsikten fra rommet er helt fantastisk så bare håpe det blir mange slike dager som i dag med været.

Fortssettelsen på mitt opphold finner du HER!

Etter en lang motbakke kommer en skikkelig nedtur :)

Unn deg selv noen nye innputt og tusen takk for at du LIKER min Facebook side.

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#sunnaas #sykehus #innlagt #rehabilitering #rehab #innleggelse #humor #smerte #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017

Påskeminner 2017.

Litt forskjellig har det blitt i påsken og mer fra noen av minnene kommer. Her er et lite utdrag :)

Metallsøketurer har det vært. Her blir det mange turer i sommer.



 Baking er en fast rutine, så er et par runder med bakebollen på kjøkkenet har jeg fått unna.

 

 

 

 



Campingtur har det blitt og :)




Og det skjer ting i tulipanbedet.

 

Fortsatt god påske!

Unn deg selv noen nye innputt ved å LIKE min Facebook side :)

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#påske #minner #tur #kos #barn #tulipaner #metallsøker #brødbakst #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017

Den allierte "frie" pressen!?!

Er det vi leser i nyhetene ment for å opplyse oss om hva som skjer eller gi oss en felles forståelse av hvordan verden ser ut fra vårt perspektiv? Når jeg bruker ordene vi, vårt og oss mener jeg den vestlige allierte verden. Vi som mener å vite hvordan alle burde leve men ikke evner å dele våre verdier om det koster oss noe. 

Nyhetene vi for pressentert er uten tvil tilpasset våres verdier og samfunn derfor er det viktig å være kritisk til hva man leser på nett og hvilke nyheter man får høre.Kanskje mer og mer de senere årene har nyhetene vi får presentert forandret seg. Er pressen fri egentlig? Klarer de gi oss et objektivt syn på alt som skjer? Da tenker jeg ikke på interesse aviser som Nationen o.l. Men våre store formidlere av inn og utenlands nyheter. Hva er det egentlig vi får høre eller ikke høre?

Slik som siste gass angrepet i Syria som fordømmes av "hele verden" og besvares med et rakett angrep fra USA/Trump . For bare noen måneder siden var "alle" bekymret for at Trump skulle være altfor ustabil og ikke diplomatisk nok. I dag er han respektert og tatt inn i varmen. Ikke bare av politiske ledere men av media og. Russland reagerer også på gassangrepet men, vil ikke trekke en beslutning før hva som egentlig skjedde er klart. Om Russland har en bedre løsning vet jeg ikke men, de har klart å rydde opp i mye kaos i Syria. Vi har en lignende opprydning i Mosul men det hører vi ikke så mye om. Når Russland gikk inn for å ta tilbake Aleppo og støtte Assad ble hver minste kritikverdige hendelse godt fulgt opp av media. I Mosul skjer det også noe men, tydeligvis ikke noe å reagere sterkt på. Vi gjør jo det som må til og såklart det er noen uhell her og der.

Uansett om det er NRK/TV2 eller VG/Dagbladet så blir hendelser fremstilt fra en side. En side som er tilpasset oss som publikum og rettet den veien vi vil vår sympati skal ligge. Den siden som vekker våres følelser på godt og vondt. Det er forståelig om man vil oppnå flest mulig lesere på en sak, å forsøke vekke følelser i sitt publikum. Det fører også til at vi ikke blir informert om hvorfor og hva som egentlig har skjedd. Hva hvar bakgrunnen og motivet? Når pressen ikke tør å være kritisk til sine allierte eller oppfører seg som en allierte politikere er troverdigheten tapt og det er ingen fri presse mer. Kun et propaganda apparat.

På tide med en selvransakelse :)

Unn deg selv noen nye innputt ved å LIKE min Facebook side :)

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#nrk #dagbladet #vg #fripresse #media #nyheter #propaganda #syria #russland #usa #trump #putin #aleppo #mosul #2017

En idyll av vårens lyder del2

En snutt til av livet som våkner og kommer tilbake etter vinteren. Føler meg heldig som kan gå tur i slike omgivelser å bare få fylt sinnet med naturens sang. For de av dere hvor våren ikke er kommet enda. Her får dere en dose vår som skaper fred i sinn :)

Beklager at videoen er feil vei men det fikk jeg ikke til å rette på og den reklamen har jeg ikke kontroll på :).

Skru opp lyden og nyyyyyt.

Bruk naturen så sinnet skinner kjære leser :)

Unn deg selv noen nye innputt ved å LIKE min Facebook side

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#tur #skogstur #vår #sol #fuglesang #sinnsro #nysgjerrig #undrende #kreativ #2017

En idyll av vårens lyder.

Utrolig deilig å gå tur om morgenen nå, alt livet som våkner og kommer tilbake etter vinteren. For de av dere hvor våren ikke er kommet enda. Her får dere en dose vår som skaper fred i sinn :)

Beklager at videoen er feil vei men det fikk jeg ikke til å rette på og den reklamen har jeg ikke kontroll på :).

Skru opp lyden og nyyyyyt.

Bruk naturen så sinnet skinner kjære leser :)

Unn deg selv noen nye innputt ved å LIKE min Facebook side

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#tur #skogstur #vår #sol #fuglesang #sinnsro #nysgjerrig #undrende #kreativ #2017

Billig og super løsning med ny Gummi på vogna :)

Fruen hadde vært så flink å tatt godt vare på barnevogna fra sin første sønn. Den har da stått lagret i ca 5-6 år etter 3 års bruk. Nå er den lillegutt sin.

Det er en skikkelig god vogn som ungen kan vokse i, det eneste som ikke har tålt tiden er gummien på hjulene. Etter vi nå har brukt den et drøyt halvår til lillegutten har hjulene sprukket. Sjekket litt rundt både nytt og brukt men fant egentlig ikke noe. Det vil si, det gikk ann å kjøpe komplette hjul fra Emmajunga til ca 1200.-  Det var litt vel mye syntes vi så jeg ville sjekke litt mer. Det var en kar som drev Askim Sykkelservice som jeg tok kontakt med for han hadde nok mer kunskap på dette området enn meg.

 Joda om det var 12,5 tommers hjul kunne jeg få kjøpt det på G-sport. Samme dekk som til små barnesykkler. Så da ruslet jeg hele 50 meter ned i gata å fikk kjøpt 2 dekk. Litt artig å ha sittet en uke å fomlet rundt på nettet etter løsning, så ligger de klar i butikken som er min nærmeste nabo :)

 

 

 

 

 

De gamle dekkene var skikkelig morkene og hadde virkelig sett bedre dager. Å siden jeg er vokst opp med mekking på sykk'ern og lapping av slangen så var dette null problem å bytte.

Den gamle feminine jålegummi'n er av, nye tøffe matsjo cross dekk på plass. Byttet bare 2 bakdekk i første omgang men må nok ta de andre og når man ser hvor kule de ble :)

  

Dette kostet oss 99.- pr dekk og ca 40 min arbeidstid :)

Selvgjort er velgjort :)

Unn deg selv noen nye innputt ved å LIKE min Facebook side :)

Nuk's Skriverier

Hilsninger, delinger, tilbakemeldinger ris og ros er alltid velkommen..

Tuuuusen Takk til dere alle!!

#barn #barnevogn #dekkskift #barnevognhjul #gsport #baby #nysgjerrig #undrende #kreativ #diy #2017


 

hits