Eventyreren i symbiose med Moder Jord.

Noe av det herligste jeg vet om i denne verden (som ikke er mennesker) er Naturen. Gjør akuratt som den vil og bryr seg ikke om oss. Vi kan påføre skade og vi kan på sett og vis styre/utnytte deler av naturen. Tross skade kommer den alltid tilbake med tiden. Den bygger seg opp igjen og kan ikke stoppes. Denne bjørka sier sitt, vanskelig å vite hva som skjedde men noe bøyde den ned og den knakk toppen ser det ut til. Kanskje et annet tre som ramlet over, uansett fikk den til å bli 3 store bjørker på den stompen :) Mere ekstreme tilfeller som i Tsjernobyl eller fukushima etter en atom katastrofe tar også naturen over.

  
Vi burde ha mye respekt for naturen og faktisk behandle den der etter. Moderen som har gitt liv til oss alle sammen. Selv liker jeg å være i naturen og høste det den vil dele med meg. Jeg vil helst være såpass langt inne i skogen at jeg ikke hører bilsus eller andre lyder laget av oss mennesker. Nå høres jeg asosial ut men, tror det er viktig for alle å være litt mer i ett med vår moder jord.

Etter mye ulendt terreng, kratt, busker , stein, fjellskrenter og lite stier er det deilig å sette seg ned med matbit, pizza snurrer med selvplukket kantarell såklart og kaffe
   
Og jeg blir belønnet på denne turen og med både "skogens gull" gul kantarell og høst/traktekantarell nydelige begge to.
   
Så desverre kommer jeg til slike områder som dette. Resultatet av at man skal utnytte ressursene blir ikke noe vakkert syn. Forstår at skogeiere må få selge tømmer og at det faktisk trengs plank, papir og mye mer til. Betyr ikke at jeg må like det forde. Selv om du lever av naturen er det ikke det er det samme som å ta vare på den.

Dyrket skog av 1 sort på rekke, dreneringsgrøfter forandrer grunnlaget for arter, artsmangfoldet synker, villblomster, småkryp, og den naturlige symiosen forsvinner slike steder.

Skogbruk er nødvendig men man må passe på mangfoldet. Ikke bare skogeiere, men også hageeiere med litt hageavfall kan gjøre skade å være noe skikkelig dritt det og, eller hundedritt i pose (herre min hatt) hvor dum er du om du plukker opp dritt i skogen og kaster posen litt lengere bort i skogen.
  


Avslutter med god stemming og hadde en herlig tur på nesten 6 timer i skogens ro i dag. Det gjør så mye med min sinnsro og at jeg har det godt på det åndelige plan. Jeg så utrolig heldig å bo her i Norge hvor vi har veldig mye frie områder å bevege oss i. Bare å håpe det vil forbli slik i all fremtid, at utmarka er for alle. Litt redd for privatiseringen av alt som man kanskje ser starten på nå. Vær oppmerksomme folkens.

Andre innlegg turer med opplevelser og tanker

"Arbeid glede og frihet"

"Mental helse, naturen som medisin"

Det er meget hyggelig om dere vil følge meg videre..

God Tur!!

#natur #skog #skogstur #tur #kantarell #høstkantarell #skogbruk #drensgrøft #hageavfall #artsmangfold #sinnsro #utmark

Jeg blir ydmyk, 37'ene plass

Må bare si det var ikke ventet på noen måte.. Har skrevet i 2 uker ca også plutselig er jeg den 37'ene mest leste mann i går :D Det er utrolig gøy syns jeg såklart.

Fantastisk at såpass mange vil lese og titte på hva jeg, en snart 40 år gammel fyr rabler om. Gjør meg ydmyk og takknemmelig og gir inspirasjon til å fortsette.

.

 

Så tusen hjertelig takk til dere som titter innom, velkommen til dere som ikke har vært her enda.

Og er det noe jeg skulle ønske meg nå.... følgere hadde vært artig..

Her kommer det mye forskjellig fremover.

PappAnarkiBarneGlede

Det er ikke bare jeg som er kreativ her i huset..

Noe som aldri slår feil er pappesker. Enkle ting kan gi mye glede :)

 
Hadde litt forskjellige store esker liggende i uthuset, det var til STOR glede for de små. 
 
Esker teip og utall stropper utgjør en skute. De har stroppet den opp slik at ved å dra i en av dem kan hele byggverket heises opp, uten passasjerer da. Hva den svevende stolen er der for vites ikke.

Utrolig artig å se hva barna kan finne på..

 

kommentarer på innlegg er alltid hyggelig :)

 

#barnelek #pappesker #glede #kreativ

Prosjekt "vil ikke ha stakitt som andre"

Tenkte presentere et prosjekt jeg har hatt gående.

Sliten balkong har gjort nytta si, så bort med alt.

Jeg ble enig med samboeren at vi skulle ha hvite stakitter, og at jeg ville designe dem selv.

Jeg laget en prototyp, skar den ut og la den på et stort gråpapir tegnet av omrisset flere ganger så man kunne få et inntrykk av hvordan det kunne bli. Gikk inn til sjefen(fruen) og spurte om hun likte formen.

Det gjorde hun helt klart, så litt synd for meg

                

Da var det bare å starte produksjonen av "Jeg telte ikke hvor mange stakitter jeg trengte når jeg lagde prototypen"



Kappe plank, tegne omriss, spenne fast planken, sage ut kurvene med stikksag, snu planken, så andre siden, pusse av frynser, spenne fast igjen, frese ut buet kant, løstne og samme på andre siden.  Denne prossessen ca 120 ganger, nøye. Høres kanskje ikke så ille mye ut, men kan skrive under på at jeg lager ikke de igjen :)

Detaljen på toppen, ferdig frest.

Produksjonslinja.

Etter grunning og 3 strøk maling i alle kriker og kroker, ble det endelig montering.

Halveis i fronten begynner å få en anelse om hvordan det blir nå.

Endelig alle stakitter på plass, stolpene ferdig, mangler bare tette bakside og toppbjelken.

Egen design på stolpetoppen i eksklusivt treverk.

FERDIG!!! Og veldig fornøyd :)

Hjerter på snor :)

Kan si tilslutt at vi er meget fornøyde med resultatet og det ble nesten bedre enn først forestilt.

Om det var verdt slitet?? Kan vel si det slik "glad for det er ferdig"

Kommentarer, deling og tilbakemeldinger er alltid velkommen..


Vil du lese mer om hva som foregår i hode og livet mitt FØLG MEG her, eller LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Da blir jeg veldig glad

 

#stakitt #stakitter #rekkverk #balkong #prosjekt #rehabilitering
 

For deg?, meg eller dem??

Jeg er av typen som får glede av å kunne glede andre. Gjør noe, hjelper til, gir tips og råd, tar ansvar og mer. Det er egentlig ganske så positivt og jeg bør kanskje bare fortsette med det, tenker jeg. Hvis man er til nytte for andre så har man jo en mening her i livet.  Og tro meg,,,, meningen med livet har jeg også lett mye etter :)

Nå har det seg slik at jeg i den siste tiden har fått beskjed fra flere flanker at jeg skal prøve å gjøre noe for meg selv som er positivt og gleder meg. Ta vare på meg selv og tenke på meg selv.

Hmmm... joa det er mulig.. Men blir ikke det nesten det samme,,?

For om jeg får glede av å gjøre no for andre, så er også det noe positivt jeg gjør som gleder meg :).     Så lett er det ikke, for her menes det nok at jeg skal være mere egoistisk i tankegangen. Skal selvfølgelig være hjelpsom og alt men, gjøre noe bare for meg. Så fort jeg prøver en stund så gnager samvittigheten, når jeg bruker i mitt hode mye tid på meg selv, tross for at jeg har fått beskjed om å gjøre akkurat det.

Synes ikke det er så lett å gjøre noe kun for meg selv egentlig, trur jeg er skikkelig dårlig på det.  Har blitt flinkere. Jeg har heldigvis mine hobbyer da som jeg kan dyrke litt ekstra. Hadde det ikke vært for dem så hadde jeg ikke hatt peil på hva jeg skulle gjort. Og nå som jeg faktisk har dyrket mine hobbyer litt ekstra så begynner jeg å dra de rundt meg med, og vil vise dem hvor artig det er eller jeg kommer hjem med noesom gleder de hjemme og venner.. Så er jeg tilbake der hvor jeg prøver å gi glede til andre igjen.




 

 

#glede

Hjernen er alene!?!

Lever jeg i en illusjon?

Noen ganger føles det så forvirrende og frustrerende. Jeg har mange fine tider og mye bra rundt meg, men føler likevel ikke at jeg får utført eller strekker til hele veien. Stiller jeg for strenge krav til meg selv? Har jeg for mye prosjekter? Sutrer jeg over småting? Hmm jeg er jo innhabil i å svare på det men, jeg kan skrive litt. Så kanskje det rydder litt opp i tankene mine rundt dette


Hva skjedde?

De siste 6-7 årene har jeg hatt kronisk smerter i ryggen og jeg har prøvet å leve normalt med det. Håpet at det var noe jeg kunne leve med og at jeg hadde styrke nok til å ikke bry meg så mye om det. I jobb og fritid har jeg stått på og mer til, inntil 1,5 år siden, da holdt ikke viljen mer. De rundt meg så det før meg og jeg ble nødt til å "bite i det sure eple". Nederlaget var et faktum, løgnen for meg selv om at jeg skulle klare alt tross mine plager virket ikke mer. Så jeg har aldri vært passiv eller lat og har ikke noe hatt noe problem med å være aktiv nok. Nå er det kroppen min som skal ha sin pleie, med trening og turgåing i skogen, for å styrke kjernemusklatur og vedlikeholde det som er og finne en ny vei.

Hva vil jeg?

Jeg vil selvfølgelig fungere slik jeg har gjort og kunne utføre alt i både jobb og fritid. Ganske lenge nå har jeg hatt en tru på at jeg skulle bli bedre og at jeg skulle få styrken og helsen tilbake i den standen den en gang var. Men det er kanskje urealistisk selv om jeg har ikke helt gitt opp. Når man prøver å gjøre alt som anbefales og det over tid ikke gir merbare forandringer så blir det vanskligere å overbevise meg selv om at denne kroppen skal bli bra igjen. Kjenner  frustrasjonen presser på til tider, særlig når jeg planlegger fremover og  tenker på hva jeg vil både i hjemmet og med arbeid. Da er en nødt til å innfinne seg med situasjonen og finne ut hvordan en skal kunne klare seg best mulig slik det er. Og årsaken til frustrasjonen ligger kanskje i at jeg ikke har lyst å begrense meg med aktiviteter, men at aktivitetene jeg gjør begrenser meg. Det er ikke bare å omstille hjernen på et blunk. En ting er å skrive tenke og bli klar over hvordan det er. Men å få det ut i praksis er en helt annen ting.

Hvilke krav setter jeg til meg selv?

Jeg vil også være en som stiller opp og ikke sier nei om noen ønske noe av meg. Om det er barna, familie, venner eller en nabo. Jeg vil være aktiv far med barna og ikke at de skal vokse opp med en som ikke blir med for han har vondt hele tiden. Jeg vil ha overskudd etter endt arbeidsdag til å gjøre husarbeid og annet forefallende arbeid som trengs. Jeg vil kunne si ja om noen trenger en hjelpende hånd. 

Tross smerter så utfører jeg gjøremål som ofte fører til mer smerter, innstillingen skal ikke være "gjør jeg dette så får jeg vondt så da lar jeg være". Skulle ønske så inderlig at positiv holdning hadde hjulpet meg videre, og at jeg faktisk hadde fått en overraskelse en dag, at jeg ikke fikk konsekvenser i form av smerte for å gjøre noe ekstra fysisk. Ekstra fysisk da snakker jeg om små og større ting som å luke litt, eller hoppe på trampoline med barna, leke sisten, rake løv/hagearbeid, male/oppussing o.s.v Jeg utfører disse tingene i små doser mindre enn jeg ønsker, og tenker ikke så mye på konsekvensene før de kommer, gjerne dagen etter. Da jeg blir "handikappet" og ikke kan ignorere det. 

Alternativer??

Jeg kan velge å ignorere det meste rundt meg og bare la tiden gå. Da må jeg også være likegyldig til mye og ikke involvere meg verken psykisk eller fysisk i annet enn ytterst nødvendige ting rundt min person. Selvfølgelig er dette ikke et alternativ. Likevel, kunne litt av evnen til å gjøre det til tider vært fristende.

Jeg kan presse meg til å gjøre så mye av hva jeg vil og si ja til alt tross min helse, bare utføre og bite i meg kosekvensene. Det har jeg gjort i lang tid og det fikk ikke særlig heldig resultat. Som nevt tidligere endte det med at det holdt ikke med vilje.

Jeg kan forsøke å finne en middelvei, og der er jeg vel i startgropa nå, det er heller ikke så lett når man ikke kan fortsette med det man gjorde i jobben for eksempel. Føler ofte at hodet blir overbelastet til stadighet. Jeg har selv ønsker om hva jeg vil gjennomføre, andre har ønsker om at jeg skal delta, og mye må bare gjøres samme hva. Når helsa blir så i veien for det man egentlig vil blir det til tider vanskelig å finne veien videre. Merker jeg syns det er vanskelig å akseptere.

Kanskje flere som har det slik i en uavklart situsjon og kjenner seg litt igjen. Legg gjerne igjen en kommentar :)

 

#arbeid #ufør #aktivitet #alternativer #krav

Elle, melle,,, KabOOOm!!!

Skal det bli dagligdags å lese om nytt terrorangrep?? Er det er et resutat av naiv snillisme?  "Welcome refugees" sto det på plakater rundt om i Europa for ca 1 år siden. Ja og det er jeg enig, vi bør ønske flyktninger  velkommen. Man bør ha åpne armer og ta imot mennesker i nød uansett hvor de kommer fra. Bare så vanskelig å vite om hvem som er flyktninger og hvem som har andre intensjoner. Det er ingen tvil om at det er mange fra disse områdene som ønsker å skade våre verdier og kultur i vestlige land. Det er på mange måter ikke så rart kanskje når man ser på historien  Spørsmålet blir da hvem skal hjelpes og hvem skal hjelpe, hvordan skal skal hjelpen utføres?? Og hvilken flyktninger bør vi hjelpe først og fremst? Det er mange spørsmål og blir nesten bare flere når man begynner å prøve å besvare dem.

Selvfølgelig vil de færreste leve i eller ha det særlig bra i disse vanskelige områdene i Syria, nord afrika eller i en leir i nabo landene. For de fleste er det helt utenkelig. Det er plass til ca 3 millioner i telt leieren til Saudi Arabia. Men neida, der er det ikke hjerterom for flykninger, og det syns vestlige ledere er helt greit. For sier Saudi eller De forente Arabiske Emirater nei til å ta imot flyktninger, tross en meget godt bygget beredskap og lik kultur, så skal vi ikke mase på dem, eller kreve noe som helst. Heller ikke rette noe kritikk eller komme med noe form for trusler om straffe tiltak, sanksjoner eller lignene.

Neida da åpner vi våre hjerter og grenser å sier velkommen hit stakkars mennesker. Klart det kommer mange som trenger hjelp og mange vil vekk fra elendigheten. Det er helt klart at Europa skal hjelpe til i kriser. Man har jo også et ekstra ansvar når man er innvolvert i kriger som føres i de land det flyktes fra. Det er også Emiratene men, vi stiller ikke krav til mektige konger og sjeiker, det er uhørt.. Samtidig blir det er jo litt rart når et land i Europa setter opp gjerder og vil begrense strømmen av flyktninger så blir de fremstilt som kalde og inhumane. i en situasjon som er helt uten kontroll og veldig uoversiktlig.

Kvinner og barn først!!

Selv har jeg alltid vokst opp med at i kriser er det kvinner, barn, eldre og de som ikke kan kjempe som skal reddes først. Hvorfor er denne regelen helt borte. Vesten har hatt mulighet å hente ut denne mange i denne gruppen i flere år fra flykningleirer og nabolandene, selv fra Syria kunne man hente ut i enkelte områder disse. Da ville kvinner og barn blitt integrert i Europa først, fått mulighet å leve i fred den tiden disse borgerkrigene raste.Det hadde nok også kunne gjort noe med synet på vesten som mer humant.  Av en eller annen merkelig grunn har man ikke brydd seg med dette. Min teori om dette hadde blitt gjort, så ville vi fått en mye bedre integrering og hatt mye større muligheter for å forandre disse manns dominerte samfunn/kulturer også. Selv om det virker som kvinner ikke har noe de skulle sakt i flere av disse land/områder så har de en makt over mennene likevel. Grunnen til at mennene setter så strenge regler for kvinnene sine er at de er redd for den kontroll kvinner har på menn om de lar kvinnen gjøre som hun vil.

Da er det litt spesielt når krigen det flyktes fra er en krig som ofte omtales som en krig mot terrorister eller IS. Og situasjonen i disse områdene er så uoversiktelige og gruppene er så mange på den ene eller andre siden at ingen vet nesten hvem de støtter eller hvem støtter de dem selv støtter. I et så uoversiktlig bilde kan man ikke bare si at de som "klarer" å flykte må få hjelp. Åpne grensene og ta imot nesten ukritisk. Det kan være de som har best resurser som kommer først frem. Og det er kanskje også de som trenger det minst. Ikke en påstand det da.

Nå sitter vi her og begynner kanskje å se resultatet av naiv snillisme.. Eller er det tilfeldig disse angrepene i Frankrike, Tyskland og ellers i Europa? Ville de kommet samme hva, kommer det flere? Og hva skjer med den etablerte befolkningen i Europa når politikere lar dette skje.

Jeg tviler på at disse angrepene ville vært like hyppige om dagens ledere hadde turt å være litt "redde" med de følgene det ville hatt for flyktningstrømmen. For det er noen ganger lov med litt sunn skepsis, og det er lov å bruke hue. Det er litt synd så klart at noen klare å ødelegge for så mange andre og nå er det kanskje for sent å bekjempe terrorisme for lang tid fremover. Hva det vil gjøre med Europa og folket i vesten begynner man kanskje å se konturen av allerede. Høyere populististike og mer ektreme partier langt ut på høyrekanten får økt oppsluttning. Folket blir nervøse og det er en måte å si ifra på, om man liker det eller ikke så er det heller ikke så veldig rart. Nå kan det føles som det er en potensiell terrorist i hver lille by i hele Europa og ingen er helt trygge, det er kanskje ikke så mange, men problemet er at man har ikke peil.

Tilpassning for hvem.

Skal man ha en human politikk og være solidarisk og samtidig beskytte det samfunnet vi kjenner og liker så godt i vesten så må man også tørre beskytte det. Man må kunne si at det er slik det skal være her og vi respekterer hverandre alle som likeverdige. Man må ikke bli uglesett for å si man ikke vil ansette en dame i burka eller nikab. Vår kultur baserer seg ikke på forskjellsbehandling av kvinner og menn. Selv syns jeg det er helt ok at folk har enreligion men den bør være en privatsak, og skal komme i bakre rekke når det kommer til lover, skikk og kultur. Det går helt fint å være muslim for enn selv i vesten uten å leve etter tolkninger som er oldtids. Muslimer i vesten bør selv ta et oppgjør og modernisere religionen sin. Vil du ha mobil, bil, hus, jobb og andre matrielle goder så må man også forstå at man ikke lever på 600 tallet. Så er det desverre de som kommer til vesten som ikke ønsker vår kultur og takler ikke å innrette seg. Da passer de kanskje best i en lansby i afrika eller Irak og dit bør de egentlig bare få tilbud om å dra. Og vi skal ikke gjøre motsatt  og gå feil vei for å "respektere" dems kultur/religion.. Utviklingen vår til enda mer likestilt samfunn og frihet for enkeltmenneske skal alltid kjempes for.

Kunne fortsatt og skrevet mye mer og det kommer helt sikkert. Kom gjerne med saklige kommentarer eller innspill, men spar deg for hat ytringer den ene eller andre veien.

#terror #welcomerefugees #flyktning #kultur #integrering #muslim #saudiarabia #human #inhuman #syria #likeverd

Fra en nytelse til en annen :)

Som den allsidige mannen jeg er eller må være i dagens samfunn. Så er det mange roller som skal fylles. I dag tidlig kom det ikke som en stor overraskelse men, vi var nesten tom for brød. Så da var det bare en løsning. Rett opp fra senga å sette igang bakingen.

Nå skal det sies at jeg baker stort sett brødene vi spiser her i huset, for disse kjøpe brødene er jo egentlig bare en stor bløff. Samme hvor grove de mener brødene er i butikken så er de ikke så veldig grove egentlig og de inneholder mye salt og andre ulumskheter. Vil tørre å påstå at all mat man lager selv fra bunnen av er best for deg stort sett. Om man ikke går inn for å lage noe skikkelig usunt da. Jeg liker å vite i allefall med sikkerhet hva jeg har i mine brød og min mat ellers.

Litt av hva jeg liker å ha i, og ja jeg har hvetemel i jeg og men myyyye mindre. Bytter litt på hva jeg putter i men det er jo egentlig bare å lete seg frem i nøtte, frø og korn avdelingen. Elsker valmuefrø, sesamfrø, valnøtter, hele byggkorn(må stå i bløtt over natta) og bokhvete og masse mer. Bruker raps olje og alltid fersk gjær. Slenger det sammen på måfå, mest av det jeg liker godt og som er sunt, resten er nødvendigheter.

Baker alltid 4-6 brød i slengen og er det mer deig til overs, blir det et brett eller to med rundstykker :)

Så resultatet som barna bare skulle vist hvor heldige de var kunne så opp til i dag  ble dette:)

 

Så ble det strandlivet på oss også resten av dagen :)

Vi dro til Skipelle i Drøbak. Der var vi ikke de eneste. Og i dag er det nok ingen strand vi kunne vært det på om den ikke var vår egen. Skipelle er et kjempe fint sted med meget bra sandstrand, deilig sand og grundt langt ut i vannet. Kiosk og veldig bra toaletter der og. Før ville jeg helst være steder hvor jeg kunne ligge litt i fred men nå nyter jeg kaoset som er på stranden slike dager som dette. Hvor man må bare slå seg ned på en ledig flekk og håpe at naboen tar hensyn når han/hun skal riste håndkle for sand. Hadde det vært større parkering hadde det vært god plass til mange flere på området.

Egentlig alt jeg får gjort på stranden er å leke med barna i og over vannet eller følge med på hvor de er til enhver tid. For nei selv om de er svømmedyktige eller ikke så må jeg følge med. Mistet synet av datteren min et lite øyeblikk i dag og merket det med engang i hjertet, hvor er hun. Så lettelsen når hun var rett forann meg hele tiden :)

#baking #brød #frokost #badestrand #skipelle #drøbak #sandstrand #sommer #2016




 

Priviligert og takknemlig!!

Barna er kommet i hus i dag :) Min minste datter og min stesønn, det er barna.  Ja jeg er far på heltid men har barna kun 50 %. Det er bare så deilig det livet de drar med seg og det kan bli litt mye og. De har hver sin væremåte men behovene er så å si det samme. Relasjoner, oppmerksomhet, kjærlighet, forståelse, kunnskap, råd, grenser, lek og mye mer. Man kan aldri slutte å elske sine barn, men ikke ta det forgitt at de alltid skal elske deg tilbake. Som forelder må man gjøre seg fortjent til det. Det er så mange roller man skal fylle som pappa og det er ikke alltid lett syns jeg. Alt man ønsker for sine barn og alt man ønsker å gjøre for dem. Ikke alltid det går i oppfyllelse og man klarer å tilfredstille sine egene mål. Men så lenge man prøver gjøre sitt beste og er der for dem så får man håpe det går bra. Alle foreldre ønsker jo det, og skulle sikkert gitt mye for en "går bra garanti". Så en veldig stas dag i dag. Smilet når de ser deg og alt de vil fortelle. Helst alt på en gang og fortere enn tungen kan forflytte seg til nye ord. Nye ting de har gjort og fått og at de bare helt uten motkrav er takknemelige for at du bare er der for dem. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får lov å være det. Det varmer så inderlig langt inni sjela å ha barna rundt seg. Vi koste oss i hagen, spiste middag og spilte brettspillet Ryktet går til sent. Utrolig artig spill så det anbefaler jeg

.

Ble senere enn vi pleier så rutinen skle ut første dagen men den får vi rette inn igjen snart. Nå er det natta for oss alle.

#pappa #datter #stesønn #brettspill #relasjoner #takknemlighet

Mental helse, naturen som medisin

Sinnet settes på prøve til stadighet, noen ganger positivt og noen ganger negativt.

Når jeg blir litt tung til sins kan jeg fort gå litt inn i meg selv, isolerer meg og sliter med sosial omgang. Utad tror jeg det er vanskelig å se på meg for jeg "holder maska". Jeg vil jo ikke være en byrde eller bekymring for de rundt meg, så da er det viktig å ha fasaden i orden. Som jeg skrev sist har jeg endel uro i meg p.g.a. fremtiden. Jeg satser på at det går bra men, liker svært dårlig usikkerheten.

Jeg er så heldig at jeg har endel ting i livet mitt som gjør at jeg ikke bare lukker meg ned i kjelleren. For det som er best for min mentale hygene er å gjøre noe som jeg kjenner at er godt for meg på det åndelige plan. Derfor bruker jeg mye tid i skogen på turer. Ikke kun for jeg må holde meg mentalt frisk, men jeg kjenner at for meg er det som en kjempe vitamin innsprøytning å være ute i naturen. Jeg kunne vært der flere dager og jeg koser meg i friheten jeg har der. Helst så langt inn i skogen at jeg ikke hører veistøy i det fjerne engang. Da er jeg på rett plass. Jeg har alltid hatt en trang til å være i naturen og bruke det den tilbyr særlig i sommerhalvåret, så det er nok en del av meg uansett. Men nå som jeg har vært litt opp og ned mentalt så har jeg virkelig merket hva det gjør med meg. Har jeg en tung dag, isolerer meg og ikke føler noen ting er ok. Da kan jeg ta meg en tur og alt blir bedre etter noen timer :) Da trenger jeg ikke klistre på meg en fasade og late som jeg har det bra da har jeg det faktisk veldig bra.

I går var jeg med en god kompis og hans far(70 år) på steintur. Jeg var hos dem kl 08.00 og vi var vel i steinbruddet ca 09. Veldig godt å komme igang så tidlig som mulig. Selv om dette ikke er en tur som innebærer å gå så mye, annet enn å dra med seg spett, slegge, meisel, vann og div godt oppi en fjellvegg. Sitte der og grave ut og lete nøysomlig etter de edle stenene som vi håper å finne. For det er edelstener vi leter etter da og de er ikke alverdens store men sjeldene og fine.

Her er litt av funnet urenset etter gårsdagen og hullet de er gravet ut av. Vanskelig å vise størrelsen på det hullet men set er dypt og bredere nedi. Noen vil si vi er gale men vi pakket sammen 20.30 ca og var stålende fornøyde alle mann. Så etter nesten 12 timer med slit, svette, lite mat, kaffe, og hyggelig selskap er vi fornøyd med funnene men opplevelsen og det å kunne være der ute kan vi likevel ikke få nok av.

Lever godt på en slik tur en stund da , veldig deilig. Kom hjem 21.45 skikkelig møkkete og stort smil om munnen :)

#naturen #edelsten #venner #mental

Usikker på fremtiden

Det er dager som er som dager flest og dager som bare virker som de som alle andre. Denne dagen har på mange vis vært en "normal" dag med gjøremål i hjemmet og tur i skogen for bringebær plukking. Ja det må sankes inn bær nå for den sesongen varer ikke lenge og det er utrolig mye bær her i distriktet. Det er mye å gjøre og enda mer som skulle vært gjort. Det er for tiden en uoversiktelig situasjon for meg og jeg klarer ikke å slå meg til ro med at ting tar tid, selv om jeg vet at med tiden blir det bedre. Jeg liker å være aktiv og setter veldig pris på at jeg har mulighet til å bruke naturen på mange måter. Burde være meget glad for det kjenner jeg men, jeg kjenner på uro. Uroen kommer av en usikker fremtid, det er veldig uvandt for meg og jeg misliker det sterkt. Har aldri hatt det slik tidligere og det gjør meg faktisk litt redd. For når man har alt på stell med helsa, jobb, og det som involverer livet ditt, da tenker man ikke på at fremtiden er usikker. Selv om den faktisk er det. Det tok faktisk meg en god del tid før det faktisk gikk opp for meg. Og nå kjenner jeg endel på redsel, selv om jeg også prøver å tenke at det ordner seg. Så jeg må bare gjøre alt som trengs og det jeg kan så blir det vel bra tilslutt.

Lite innlegg i kveld for ja så nå skal jeg hoppe i køya for i morgen blir det steintur med godt selskap :) hele dagen.. gleder meg..

 

#helse #redd #fremtid

Arbeid, glede og frihet i naturen. En herlig dag

Startet dagen med å ferdigstille 2. strøk på veggen, bare 1 vegg igjen nå. Vestlandsrød heter fargen og er veldig fin synes jeg.
Det kommer kanskje ikke frem på bilde men den har en dybde og varme i seg som jeg liker veldig godt. Så selv om rødfarge falmer ganske raskt så har jeg klart valgt den fineste da :) Nei jeg er ikke fra vestlandet eller no.

Fikk også gjort ferdig vannbrett og list over ingangsdøra kun 1 støk til med maling så er det støkent der og. Blir aldri tom for ting å gjøre med et stort gammel hus. Bare huske å være takknemlig for det jeg har og ikke se på det som et ork men en glede å gjøre det fint rundt meg. Blir alltid veldig tilfreds når jeg er i mål med små og store prosjekter. Det har vært mange og er i mitt hode mange flere :) Jeg er vel av typen som egentlig alltid vil oppgradere mitt rede og finne på nye ting. Male huset er en nødvendighet og ikke et selvpåfunnet prosjekt føler jeg. De har måtte vente litt nå men kommer siden da. Gjør det som MÅ gjøres først så kan man "leke og kose" seg med andre fantasifulle prosjekter med god samvittighet.

Så ut å nyte skogens ro som belønning til meg selv for innsatsen.. Det er så deilig bare kjøre et tilfeldig sted, ta med utstyret som trengs  stor tursekk, metalldetektor, spade, øks, soppnett, bærbøtte, kaffe, myggstift og en sjokoladebit for noen timer i skogen.

Det var desverre ikke de store skattene å finne med detektoren Deus XP men, det tilfredstiller min nysgjerrighet og er alltid spennende å se hva som dukker opp. Gir jo et bilde på hva for en aktivitet det har vært i området og noen ganger finner man noe man kan datere. Det er som man går tilbake i tid å ser for meg hvordan og hvorfor folk var der den tiden. Jeg tar med det jeg finner nesten samme hva.


Kom over en forekomst hvor det har vært kvartsutvinning på turen det var spennende syns jeg, kvartsen ble brukt i smelteprossesen til å utvinne nikkel fra noen gruver et lite stykke unna. Det var helt klart hardt arbeid, for dette er ikke i nærheten av nikkelgruva eller smelteverket og redskapene de hadde på slutten av 1800 tallet var av enkle sort. Spennende å se og tenke på hvordan livet og arbeidet var her langt inni skogen.

 



Så mot slutten og av turen og det nærmet seg middag hjemme så kom jeg over bringebær i massevis. Da hadde jeg brukt mesteparten av tiden på å søke etter skatter. Så jeg kunne ikke plukke så mye. Jeg måtte jo selvfølgelig komme over den herlige engen med bringebær, store og fine hvor ikke 1 var markspist. Helt utrolig og jeg var nødt til å bli litt forsinket. Jeg viste at det ville bli tilgitt siden bærene er min samboers favoritt og hennes belønning for at hun er så snill som lar meg bruke endel tid i marka. Jeg liker også bærene men min glede er størst i at naturen byr på slike fantastiske ting.



Ble et par liter da :D og 40 min for sen til middag.

#tur #metalldetektor #bringebær #deusxp #vestlandsrød
 

"et speilbilde av en gal gal verden"

Det er skjedd igjen "terror" og vil desverre skje igjen og igjen.. Ja såpass realistisk må vi nok være. Man kan ikke sikkre seg mot terror og det er på en måte terrorens fordel. I krig "vinner" som regel den sterkeste militære makt om noen kan kalles vinnere..

Så når våre øverste statsledere lover de skal bekjempe terror, hva mener de da. De kan bombe på alle måter lage pakeringsplass av de land de mener terroren kommer fra. Så vil det igjen skape noen sympatisører med den gruppa som blir bombet av en overlegen militærmakt. De vil ha hevn og utfører terror igjen. Da er på en måte sirkelen sluttet, og slik man løser det i dag så fortsetter jo denne aktiviteten med samme løsning. Definisjon på galskap er "gjøre det samme om og om igjen å forvente et annet resulat"


Så siden jeg skriver og kritiserer litt burde jeg kanskje ha en ide om hva som burde gjøres, såpass ydmyk skal jeg være å si, det har jeg ikke. Har en del tanker rundt dette likevel. Virker som vesten har surret seg inn i en skikkelig floke og den er ikke lett å løse opp. Det går ann å være etterpåklok å si vesten burde aldri gått inn i noen konflikt i Afganistan, Irak, Libya, Syria eller ingen konflikt som ikke dreier seg om eget land. Det vil selvfølgelig være vanskelig i tilfeller der minoriteter blir forfulgt og slaktet. Det har til gjengjeld ikke vært noe særlig av denne type konflikter vesten har gått inn i av den grunn. Å blande seg i andres lands konflikter har gjennom historien vært svært dårlig ide, sjelden løst noe av betydning heller skapt anarki og kaos. Og som oftest vært motivert av politisk, økonomisk eller makt interresser, dekket bak innføring av demokrati, ytringsfrihet eller forsvare verden mot gale statsledere. Alle land har sin historie og kultur som har formet dem til dit de er kommet og ført til de valgene de har tatt. Om folket blir undertrykt som i Nord Korea eller på andre måter blir holdt tilbake for å ha friheten slik vi (vesten) mener de bør ha, så bør vi absolutt jobbe for å opplyse folket i disse land og kreve av de som regjerer forandrer sitt styre. Men å blande seg inn militært inn i en borgerkrig eller forsyne en side med våpen midler eller annet viker til å bare forlenge lidelsen og fører ikke til at noen kapitulerer. I tilegg vil de som ikke fikk støtte føle forakt til de som støttet motparten og hevn vil være et alternativ. Klart det ikke er lett å se på at folk som Assad er i full krig mot en stor del av sitt folk. Denne krigen er et godt eksempel på en krig som har vart lengere enn nødvendig mye på grunn av innblanding. Den har også blitt en suppe av de som støtter han, dem, de, oss, o.s.v. All innblanding i denne konflikten har slik jeg ser det ikke ført det til noe bedre på noe vis. At man ikke er enig i Assad sin handling i starten behøver ikke at det beste er å støtte en krig mot han hvor det kun er de sivile som blir skadelidene til slutt. Mer våpen mer ødeleggelse. Så vil jo mange si at mange sivile vil lide i disse land med kaos, borgerkrig, diktatorer og fragmentert styre. Ja det er mest sansynelig og det burde vesten ha engasjert seg i, å tatt imot de som trengte hjelp (kvinner og barn først) til å komme seg ut av sine land i disse situasjonene. Og hadde det vært prioritert fra starten i enhver konflikt å få ut kvinner, barn de eldere og svakeste vist oss som en human vesten som ikke jager etter profitt og prøver trøkke våre "verdier" nedover øra på noen med bomber, så ville vi kanskje klart å spre noe av den kjærligheten vi mener vi har her i Vesten""

Legg gjerne igjen en kommentar men vær vennlig å hold en sakelig tone :)

 

#terror #terrorist #syria #afganistan #konflikt #kjærlighet #vesten #demokrati #ytringsfrihet #politikk

 

Freshe opp huset litt..

Alltid noe å gjøre med huset og male er ikke det artigste jeg gjør, men på tide å gjøre panelen en tjeneste :) Må ta det i litt små doser for helsa/ryggen er ikke helt enig i denne jobben heller. Noe må man bare gjøre når man har hus. Ja jeg kunne leiet inn noen men nææ flere grunner til at jeg ikke gjør det da. Bare håper jeg blir ferdig snart og kan kose meg litt med annet i sommer også.

Skulle ikke tru at det er samme farge som har vært på denne veggen når jeg ser forskjellen, så jo at veggen var falmet før jeg startet men når ny maling er på vei da ser man virkelig forskjellen. Det gjør jo jobben litt ekstra artig da (utenom 2. strøk). Malet sist i 2009 og malingen har stort sett holdt seg fin men rødfarge er desverre det som falmer mest.


Fikk byttet det gamle loftsvinduet fra 1924 med lift i helgen, det var veldig godt og nødvendig også. Hadde gjort nytta si. Så litt jobb igjen på innsiden så er alt bare velstand der og :) Ganske fornøyd med resultatet og blir veldig fint når både det hvite og røde er nytt.



Sånn da er det bare å fortsette :D

Vår store verden i mitt lille hode.

Kjente jeg fikk litt prestasjonsangst nå. Første innlegg er kanskje det værste. Kan liksom ikke bare hive meg på debatter, politikk eller dumpe ned hva jeg har bedrevet siste 24 timene. Men jeg kan kanskje si litt om hvorfor jeg plutselig velger å skrive.

Jeg har tenkt endel frem og tilbake på det å skrive og har hatt en spærre (for noen smålige grunner), jeg kommer til å kalle det "å skrive" eller lingnende ikke blogg/blogge. Etter hva jeg husker så har jeg ikke kunnet fordra ordet blogg helt siden jeg hørte det første gang. Det er noe med smaken på det ordet som treffer meg som en stump stokk rett i magen. Så jeg har som sakt hatt litt spærre for å starte skrive, mest på grunn av det det kalles. Ja såpass innsnevret kan jeg være. Jeg har likevel hatt lyst å dele noen av mine betraktninger om ett og annet og litt om hva jeg holder på med. Så nå etter endel år og modning så skal jeg ut av komfortsonen min. Her kan det forekomme noe gramatiske feil og skriveleifer, det har sin naturlige forklaring og håper det ikke blir så ille at det blir uforståelig.

Jeg er en familiemann og veldig glad alle mine nærmeste, men jeg kommer ikke til å skrive så mye om de her annet når de er en del av det jeg vil skrive om. Så tenker at de presenterer jeg etterhvert som det passer seg. Trives veldig i naturen og liker å benytte meg av det den har å tilby. Høster bær (2 kilo villbringebær i går), sopp, fisk (når det er mulig) og sinnsro i store mengder. Kan være i skogen i timesvis bare nyte stillhet og høre på meg selv mumle litt da. Er mest i skogen, siden jeg bor i indre Østfold, men turer på fjellet og ved eller på sjøen er vel så herlig. Jeg mumler endel for meg selv men deltar også i debatter eller kommentarfelt noen ganger. Noen ganger bare klarer jeg ikke lese kommentarer uten å komme med ett innlegg. Jeg liker å lese kommentarfelt og prøver i stor grad å se hvor mange sider og hensyn en sak kan ha. Det er ikke alltid den ene eller andre siden og det hender mine politiske motstandere har rett og de jeg holder med tar også feil. Jeg er nok ikke så fastlåst i en fløy selvom jeg ikke er i tvil på hvor mine verdier ligger. Når det kommer til politikk må jeg bare si disse partiene og denne eliten som det har blitt, blir bare værre og værre. Begynner faktisk å miste trua på politikerne, men ikke politikken da. Synes det er spennende å følge med i det som skjer både her til lands men kanskje enda mer i verden. Danne seg bilde av hvorfor ting skjer og hva som egentlig foregår synes jeg er spennende. Det var en kort smakebit på meg så har jeg åpnet dette skrive greiene endelig. 

Tipper jeg kunne fortsatt å prøve skape et bilde av hvordan type jeg er på flere områder men tenker det er nok nå i første omgang.

Så vil jeg si hjertelig takk til deg som leste dette. Velkommen inn i min lille verden :)

 

hits