"UNG til SINNS"?!?!

Har jeg totalt mistet min barnehjerne eller er jeg bare kjedelig.

Satt og tenkte nei nå har jeg skrevet om depresjon og et slitsomt liv med dårlig helse, jeg har klaget og sutret litt over Nav sytemet. Det blir jo litt klaging og sutring og jeg er egentlig i det moduset om dagen.

Så har jeg lyst å finne noe muntert å rable om, men nei ikke lett om man ikke er helt munter. Dagen i dag har ikke vært så utrolig spennende heller. Har gått sånn passe fra det ene til det andre. Levere 2 unger på skoler 30 min fra hverandre, passe lillemann, spise, gå tur, hente 1 unge på skole, spise middag, passe lillemann, svare meldinger, mail, fb meldinger, skriveri meldinger, ta noen telefoner, og litt div i mellom.

Så er kvelden her plutselig. Det er ting jeg skulle gjort som ikke ble gjort. Det er så typisk og jeg klarer ikke være spesielt mer effektiv. Slik er tankegangen og selv om mye ble gjort fokuserer jeg på det som ikke ble gjort. Dermed kunne det ikke bli noe muntert innlegg om dagen i dag.

 Kikker bort på bordet å tenker "denne saken er sikkert en artig sak"... Nei den er ikke det. Det er en Pokemon figur og jeg er sååååå lei Pokemon figurer, kort, tegnefilmer og all prat om Pokemon. Tegnefilmene er så dårlig, jeg fatter ingenting og det virker helt uten mening eller mål for meg. Samtidig er det støyete og bildene flasher fort og raskt hele tiden. Virker som det er disignet mest for å fengsle barneøyne med masse syn og hørsel stimuli på en måte jeg ikke forstår på noen måte. Gode gamle Donald, Snipp & Snapp, Tom & Jerry er noe helt annet. Det har handling og er laget med sjel føler jeg. Og man kunne drømme om å dra til Disneyland. Ellers var det lite fokus på å kjøpe leker som hørte til disse tegnefilmene.
 

Jeg er "bare" 39 år er dette normalt? Er det slik at barna nå vil ha det samme forholdet til Pokemon om 30 år som jeg har til Donald & co? Uff det er så trist om det stemmer. Jeg prøver å påvirke med litt kvalitet innemellom, men det går mest i disse "nymotens" greiene. Jeg kan bare ikke forstå det.

Ja vet Pokemon har vært lenge på markedet. Ikke bare er det i mitt syn elendig barneunderholdning, det er alle effektene i form av kort, figurer og et konsept hvor alt kan og skal kjøpes. Dette gjelder også annet enn Pokemon slikt som Frost som jeg faktisk syns er god tegnefilm. Men vi trenger vel ikke ha alt Frost saker likevel. Jeg hadde ikke Donald ditt og datt som unge, men elsket Donald og hadde bladene da. Jeg hadde også mange biler, mye lego og bamser uten at det var forbindelse til tegnefilmer/sjult reklame for leker.

Så i fare for å skrive meg helt vekk i alt jeg kan komme på å kritisere i denne nymotens komersielle verden skal jeg gi meg nå. Håper det er flere som har det slik og at dere som har det slik ikke er 75+ for jeg føler meg litt yngere til sinns selv om kroppen er som en 90 åring enda :)

Ha en herlig dag :)
 

Tusen takk til alle som kikker innom :)

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#pokemon #leker #tegnefilm #engasjement #engasjert #barn #donald

 

Hjertevarme gir mye varme

 En super snill venn har hjulpet meg med så jeg kan holde varmen gjennom vinteren.

Fantastisk snilt og gi bort ved han selv har hentet i skogen kappet, kløyvet og lagret. Så kontakter han meg å vil hjelpe til i den vanskelige tiden jeg står i. Jeg blir så takknemlig for denne tjenesten og imponert over at en kom til å tenke på noe slikt for meg :D Det er et stort hjerte i den mannen :)

Først kaffe og skravlings, så ut å fylle hengeren med tørr og edel bjørk samt litt knitre gran for kosens skyld :) Så inn og spise pizza og skravle om litt av hvert før turen går hjem igjen. Alltid litt mimring fra førstegangstjenesten som var hvor vi først ble kjent.

 

Kjørte rett imot denne utsikten mesteparten av veien hjem og det gir en god varme og fred å ha dette i synet og. 

Så er alt kommet på plass og veden har allerede varmet flere kropper :) Nå kan kulda komme og vi skal kose oss i lun og god stue..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tusen takk til alle som kikker innom :)

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#ved #venn #venner #varme #vennskap #hjerte

Heldig som har dette i mitt nærmiljø :)

En tur i dag til gruvene med kamera, så mange fine motiv der :)

Ble ikke så lange turen men, nyter omgivelsene til det fulle og det gir masse god energi. Her er det masse historie under føttene.


Pent innover på veien her selv om jeg er mest glad i å gå utenfor sti og skogsvei.



Nikkel gruvene på Romsåsen mulighet for omvisning på søndager i sesongen, utenfor sesongen er det flaggermusenes sted.



Kulenoritt eller potetstein, meget sjeldent fenomen som er fredet.

Veien videre fører til forskjellige steder, fineste er toppen av åsen som det i jernalderen var en bygdeborg. Dessverre bare rester av den men historien er der likevel.



Det er bratt og dramatisk oppover i åsen...



Nedenfor er det idylliske beitemarker :) 

Tusen takk til alle som kikker innom :)

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#natur #nikkel #gruver #romsåsen #natur #skog #tur #motiver #skogstur #historie

 

"NAV vs Kim" Min historie med NAV

Alt har en mening, bare ikke alltid så lett å se det når man står midt oppi noe... Dette er vel kjente ord for mange... Jeg har fått grublet litt på de ordene endel den siste tiden, året.

 

Etter å ha gått sykmeldt et helt år, vært gjennom forskjellig behandlinger og utredninger. Møter med NAV og arbeidsgiver. Snublet i kjellertrappa og karret meg opp igjen. Skulle jeg være så heldig å få en ny start. Lysten var å studere eller finne en vei til et mindre fysisk yrke. Det startet ikke så værst, men det gikk fort over.
 

 

28. Okt 2015: 3 måneder før sykepengene går ut sitter jeg i møte med NAV.

Med all dokumentasjon og en saksbehandler som er skråsikker i sin sak: "DU SKAL FÅ AAP!!! Vi ser det som beste for deg".  Jeg:  "Åååå d-det er jo k-kjempe da" "hva? hvordan? skal jeg gjøre nå?" "går jeg rett over i den aap greia i februar da eller?" "hvordan funker det?" Saksbehandler: "Du skal ta det helt med ro". "Vi gir deg AAP fra sykepengene opphører, i 4 år fremover". "Det blir litt dårligere økonomi men vi kan bistå deg og søke om ekstra midler om det er noen behov og noe du kan ha krav på".  "Så dette kommer til å ordne seg nå". Jeg: "jeg er så takknemlig nå" "det er jo helt fantastisk" "ja dette skal jeg klare" "takk takk så mye å det er så godt å høre" dette trengte jeg for jeg var virkelig usikker på hvordan fremtiden skulle ordne seg. Saksbehandler: "Jeg lover at alt skal sendes inn før nyttår så du ikke skal få noe "hakk" i økonomien".

Desember 2015:

Jeg ringer 3 ganger denne måneden. Første gang får jeg ikke tak i saksbehandler. Andre gang (14.des) snakker vi sammen og jeg vil bare sjekke at alt er i orden, noe hun bekrefter at det er. Det er ikke sendt inn enda men det skal gå bra. Tredje gang Får jeg ikke kontakt og ingen bekreftelse på at det er sendt inn.

Januar 2016 Etter gjentatte forsøk på å få tak i saksbehandler og en bekreftelse på at søknaden ligger inne, kontakter saksbehandler meg i slutten av måneden å forteller. Hun kunne ikke levere inn søknaden før jul p.g.a noe regelverk men alt skulle fremdeles ordne seg. Det var kanskje en uke før februar.

Februar 2016 Jeg venter bekreftelse på et vedtak. Jeg kontakter NAV men de kan ikke finne noe. Saksbehandler er ikke å få tak i. Jeg venter hele februar, det kommer ingenting.

Mars-April 2016 Første Mars møter jeg opp på NAV og lurer på hva jeg skal gjøre og hvor saken min står. Jeg har ikke hatt noe penger for februar og det fikk jeg heller ikke. For da måtte jeg søkt om sosial stødnad i starten av måneden. Jeg får beskjed om at jeg kan søke sosial stødnad for mars. Og må gjøre det for det er ikke alternativer, så for å få noe penger i Mars blir det slik. Fortsetter å mase og ringe alle jeg kan på NAV til langt ut i April. Ber om innsyn i saken min flere ganger, men får ikke det.

Tilslutt møter jeg opp på kontoret og krever en prat med leder og nekter å gå om det ikke skjer, får snakke med lederen og blir bedt om å skrive en service klage. Hun beklaget på det sterkeste for den uheldige situasjonen jeg var kommet i. Hjelper ikke til mat, klær, strøm, huslån, regninger o.s.v det akkurat. Skrev en klage såklart. 9 dager etter klagen ble skrevet fikk jeg avslag på den lovte AAP. Innsyn i NAV sin saksgang fikk jeg fremdeles ikke tross gjentatte purringer på dette.

Mai-Jun 2016 Ingenting nytt skjer og jeg kommer ingen vei med nav, At jeg har bedt flere 10 talls ganger om innsyn i min sak og hva de har gjort med den.

En dag blir jeg ved skranken møtt med "har du vurdert advokat?". "Vurdert ja, men jeg har vel rett å se min egen sak?" Blir møtt med: "dette er ikke mitt felt og jeg kjenner ikke saken din". Jeg kontakter advokat og overlater hele sølebøtta til han.

Selv har jeg nok med å prøve å surre sammen alle løse tråder og minimere de STORE konsekvensene av dette salige surret.

Dette er selvfølgelig bare et minimalt kort sammendrag av alt, alle brev, telefoner, beskjeder og møter frem og tilbake har jeg ikke tall på og det er heller ikke så viktig. Det er snart 2 år siden jeg ikke klarte jobbe mer og her står jeg fremdeles med null avklart. Vil bare gi andre som sitter å river av seg de siste grå hårene på hue min versjon. Jeg går fremdeles hver måned å må levere inn en nedverigende søknad om sosial støtte. Forhåpentligvis er denne en av de værre historiene men jeg tviler sterkt. Og historien er ikke ferdig enda heller så hvem vet kanskje det faktisk blir enda værre :D

November 2016

Etter mitt opphold på Sunnaas sykehus har også de kommet frem til at jeg skal ha AAP, noe som bør veie ganske sterkt. Nesten samtidig som jeg er der får jeg et brev fra NAV om at saksbehandlingstiden på min klage på avslag er beregnet til 6 måneder. Dette svaret får jeg nesten 7 måneder etter jeg klaget. Takk og pris for at jeg har en flink advokat på dette.

 

Tusen takk til alle som kikker innom :)

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#helse #nav #rehab #utfordring #arbeid #NAV #syk

 

 

NAV meg her & NAV meg der, NAAAAAV!!!#€?"#

Kom hjem til en haug av papirarbeid, det er ikke min sterkeste side. Spesielt når det på ingen måte er noe positivt som står i papirene. Stress nivået på topp og telefoner til ventekøer i mange timer tilsammen. Finne og samle informasjon til motsvar.

 Dette er også en del av å havne i uføret. NAV ditt og datt som jeg trudde tidligere var 1 enhet er mange, som på ingen måte komuniserer. Ingenting går automatisk. Du må melde ifra hit og dit, søke og klage til den ene for å få endret noe hos den andre.

I mellomtiden stresser den første deg med frister som du ikke kan overholde for du må søke den tredje om de kan utsette vedtaket til den andre. Om du somler eller ikke klarer fristen, mister du muligheten. Om NAV somler kan du klage så arkiverer de den. 

Noen sa meg at, "NAV er ganske kjipt å komme inn i, og om du tror det er ille blir det gjerne bare værre". Dette har desverre stemt veldig i min situasjon. Selv om jeg trudde virkelig etter 23 år i arbeid uten sykemelding av betydning skulle få litt hjelp når jeg trengte det. 

Det jeg fryktet før jeg gikk til steget med å sykmelde meg har blitt en realitet. At en skal kjempe og at ingenting kan fungere automatisk er for meg helt uforståelig. Særlig når denne etaten har fått bevilget milliarder til utvikling av nye systemer og div opp igjennom de siste år.

Nå håper jeg at jeg skal klare å komme igjennom disse siste utfordringer med denne etaten på en god stund så kanskje det blir lettere å konsentrere seg om å bli "FRISK"...

Tusen takk til alle som kikker innom :)

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#helse #nav #rehab #utfordring #arbeid #NAV

Skattejakt på slettene :)

La sansene få slippe seg løs der de hører hjemme er så utrolig deilig. Ekstra artig er det å ha med seg metallsøkeren så jeg for tilfredsstilt nysgjerrigheten som kanskje aldri kan få nok stimuli :)

 

 Jeg og mitt beste turfølge "termokoppen-med-kaffe-i-kroppen" fikk oss en tur ut i felten i dag. Deilig å kunne snuse rundt på slettene etter "skatter". Kanskje en eller annen har gravet ned en ett eller annet langt tilbake i tid. Det er en urealistisk våt drøm, men det er viktig å ha drømmer. Blir som regel ikke noe funn av verdi. Det er heller ikke så viktig for det er så spennende å finne alt mulig rart som ligger nedi bakken. Metallting har alltid historie bak seg, noen har laget dem. Noen har drevet med noe der. Det er spor etter en eller annen aktivitet. Enkelte ganger går det å finne ut av den andre ganger forblir mysteriet uløst. Venter fremdeles på å finne en skikkelig skatt, den som ikke leter intet finner :)




 Funnene samles på sekken etterhvert som de blir gravd frem. Tar alltid med meg alt, for graver jeg frem skrot skal det ikke fortsette å ligge i naturen. Og det kan faktisk vise seg å dukke opp noe spennende når man vasker det hjemme.

 

 

 

Vasket og tørket hjemme er noe mulig og identifisere noe som en sluk, geværhylse, noen skikkelig gamle "spiker/nagler", og om noen har en ide om den tykke kroken eller det spisse "prosjektilet" bare kom med en tilbakemelding  for jeg sitter fremdeles å undres over disse. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til slutt må jeg få presentere denne turens høydepunkt.... Tam tam ta taaaa

1 stk. musketkule fra rundt 1800 tallet. 1 stk. 5 øre anno 1876

Tusen takk til alle som kikker innom :)

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#natur #metalldetektor #tur #metallsøker #skatt

Hjemme & Takknemlig!!

Hjemme fra Sunnaas, da er jeg frisk :D .... øøø nja nei funker kanskje ikke helt slik. Hjemme og det er deilig å ha livet mitt rundt meg igjen. Måtte ha et par dager å lande på. Det var litt rart å komme hjem etter nesten 2 uker. Jeg har vært borte på mange andre måter før, men aldri på sykehus.

Tiden på sykehus kan bli litt kjedelig og ensformig. De som jobber der gjør oppholdet så mye lettere.

Omsorgsmennesker som gjør alt for at du har det så godt det lar seg gjøre til enhver tid. Jeg prøver å være minst mulig til bry og løser ting gjerne selv uten å forstyrre dem. De har mer enn nok å ta seg av, og andre som trenger mer hjelp enn meg. Likevel spør de når jeg er ute i gangen å rusler eller bare slapper av på rommet om at jeg har det bra eller trenger noe, og alltid like blide. Det er så koselig hver gang :) Får bare ikke roset denne yrkesgruppen nok, de fortjener så mye mer heder å ære enn jeg klarer sette ord på.


En skranten og uviten kropp kom, en skranten og opplyst kropp dro :)

Nå har jeg fått satt på fjernlys så jeg kan se det lyser lengre fremme. Det hjelper også til å se om det er noen stikkveier eller kommer plutslige utfordringer på veien. Jeg skal kjøre pent, rolig og ta meg av den verdifulle lasten jeg er.. Det er ingen skam å stoppe opp innemellom å spørre om veien heller, mye bedre enn å kjøre seg vill for så å måtte finne tilbake. I mitt opphold har jeg fått hjelp til å se fremover og ta meg god tid til en skikkelig service. Ikke finne den raskeste og enkleste veien, heller den trygge og litt lengere. Så det gjelder å ha tolmodighet nå og starte med å smøre hver minste bit.

Målet mitt er å bli så god jeg kan bli, ikke mer eller mindre. Det kan jeg leve med :)

Tusen takk til alle som kikker innom :)

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#helse #sunnaas #rehab #sykehus

En Vei Ut Av Depresjon..

På med tøflene og ut med dritten!!

Psykologen en dame,,,, Ja i dag startet dagen med time hos henne. Tidligere i livet ville jeg ikke fortalt andre enn mine aller nærmeste at jeg hadde snakket med psykologen. Det er så privat og vitner jo om at man ikke har en sterk psyke. I tillegg er jeg en voksen MANN.

Bilde:WebPsykologen.no

Det er obligatorisk så, "derfor jeg er her". Sant det er obligatorisk på min timeplan og jeg er der med glede for jeg trenger det.

Tiden i stroppen

Trenger å få ut litt av alle tunge tanker og vonde følelser som følger med etter å ha hengt i en tynnslitt stropp lenge. Bare henge der så rolig som mulig så snora ikke ryker. Føler meg utilstrekelig, hjelpesløs, rastløs, ser mørkt på fremtiden, får angst, reserverer og isolerer meg, får lyst å gi opp, blir deprimert, gleder meg lite over noe som helst, blir redd og føler meg mislykket. Sikkert flere negative tanker og følelser jeg kunne ramset opp, alle disse har jeg vært og er innom mye så lenge jeg ikke orker rope om hjelp.

Etter sist time hos hun ble jeg litt overasket over meg selv og at alt dette lå inni meg enda. Undertrykt der, som bare ventet på å få en mulighet å bryte ut. Selv om jeg fintet følelsene der og da og ikke lot så mange tårer trille, fikk jeg litt å tenke på. Jeg skrev om refleksjonen her  for jeg følte det godt å få det ut og det er kanskje flere som har det slik. Det er en prosess for meg og jeg syns det er mye lettere nå som jeg har åpnet opp litt om dette temaet. Slipper si "det går bra"  hver gang noen spør. For det gjør ikke alltid det, men det går bedre om jeg er ærlig med meg selv og aksepterer at slik er det faktisk.

Depresjonen er ikke noe jeg vil og velger. Det er en konsekvens av en lang og tung tid med masse utfordringer og et enormt kjør som tilslutt tok overtaket på meg. Mye har jeg taklet og lenge trodde jeg at jeg fortsatt gjorde det. Tenkte vel egentlig at ingenting skulle kunne stoppe meg.

Om jeg kunne gjort ting anderledes, feiltrinn og veien opp ?

Ja såklart, man har alltid et valg. Jeg valgte tydligvis en vei nedover mot stupet og det ble natta når jeg nærmet meg kanten. Problemet er at jeg ikke tok med meg lommelykt. Lyttet ikke til fornuftige råd, så derfor ikke kanten før det var for sent. Falt langt ned og forsto at jeg må komme meg opp. Her var det veldig mørkt og kaldt å være. Fikk ropt etter hjelp og ganske raskt kom det en line med klatresele ned så jeg kunne komme meg opp igjen. Selv om hjelpen kom, måtte jeg selv finne veien opp. Tittet over kanten så lyset i horisonten og ble så glad at jeg hang der å bare nøt opplevelsen. Så kom det et uvær brått og uventet, da mistet jeg grepet å raste nedover. Nådde ikke helt bunn for jeg hadde festet et anker på halveien og der ble jeg hengende. Enda mindre krefter og hjelpen hadde gått sin vei. Så jeg henger fremdeles litt i denne veggen der hvor aldri sola skinner. Utfordringen blir å løse de problemene som oppstår der jeg henger. Jeg roper ikke på hjelp på lenge. Kreftene er ganske oppbrukt og beste måten å fortsette på er, bare bli hengende der eller kappe snora. Siste er ikke et alternativ nå for jeg vil så gjerne se lyset igjen. Velger å henge der lenge såpass lenge at noen faktisk finner meg og har utstyr for å få meg opp. Akuratt nå er noen kommet å fått koblet på vinsjen :)

Jeg vil helst ikke at mitt tungsinn skal merkes eller gå utover andre så da forsøker jeg å presse hver eneste tunge tanke lengst bort i bakhodet.

Ikke gjør dette!!

Gjemme og glemme er strategien. Problemet er at det er en skikkelig dårlig strategi og det tyter ut av skuffen etterhvert som tiden går. Da er det ikke lengere gjemt, nye skuffer må fylles og komoden blir større og større. Så blir det vanskligere å glemme denne store tunge komoden. Det får konsekvenser som at glede, vilje, tru og håp forsvinner. Angst, frykt, kaos og depresjon tar over. Kommer til å tenke på barnefilmen "Innsiden Ut" som beskriver følelser fantastisk godt.

Lyset skinner igjen.

Jeg trengte så inderlig å få koblet på et skikkelig aparat som trakk meg opp over kanten av stupet igjen. Nå sitter jeg her å dingler med beina mens jeg ser på soloppgangen i horisonten. Det er en lang vei å gå og flere stier som skal krysses men jeg skal finne veien. Om jeg er usikker på en vei, er det mulig å spørre en forbipasserende om råd.

Tusen takk til Sunnaas Sykehus.

Tusen takk til alle som kikker innom :)

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#helse #sunnaas #rehab #sykehus #psykolog #psyke #deperesjon

Trening, Testing, Info og Hjelp :D

Morgenøkt med fysioterapi trening.

Ball, slynge og strikk. Det er bare helt utrolig hvor lite og smått som skal til. Ligge på ryggen med bena oppå en stor ball og løfte rompa. Den kommer ikke høyt heller ikke så mange repitisjoner blir det. Samme med de andre øvelsene på denne ballen og noen klarer jeg bare ikke. Slynga er litt av det samme jeg klarer nesten ikke å komme i riktig posisjon engang, det blir med å prøve før vi prøver oss på siste biten. Strikk en meter lang strikk som jeg kan strekke litt på. Ikke noe galt med muskelkraften i armer så det går passe greit. Fester den til ribbevegg og trekker mot hoftene, det funker ikke så bra. Klarer det men det er mest for jeg strekker ikke så ille mye :)

Det er tidlig på dagen enda så kroppen har ikke "myknet" opp. Det vil si den stivner helt av å være i ro, om det er sove, sitte, ligge eller stå. Jeg må bevege meg for å kunne bevege meg. Egentlig ikke så unaturlig, om en person sitter i en stol i 3 timer blir han/hun også litt stiv. Jeg er det og stivner helt etter 10 min og da får jeg ikke rettet meg opp før jeg har beveget meg rundt litt, med utgangspunktet at jeg var optimal form da jeg satt meg. Min "morgenstivhet etter å ha ligget i sengen 6-7 timer varer nesten like lenge, om jeg holder meg i bevegelse. Og det er vondt hele forbanna tiden med bevegelse og uten bevegelse. 

Er så lei å føle meg som en sliten krok på 90 år... Veldig glad for all hjelp og sjekk jeg får her :)

Kondisjonstest:

Neste på programmet. Dette skulle bli spennende :) Ikke akkuratt fått trent kondisen så mye den siste tiden. Jeg kommer med godt mot og vet ikke helt hva som venter meg. Fikk et skriv som jeg "glemte" lese. Så inn kommer jeg og får pulsbelte, blodtrykksmåler og noen elektroder festet til kroppen. Vi starter med å måle blodtrykk,,,,,,, HØYT i alle kanter, tar en måling til, HØYT igjen, så en til, HØYT fremdeles. Jaja da får vi bare fortsette testen. Setter meg på sykkelen og tråkker meg varm mens laboratoriums dama fortsetter å måle mitt hØYe blodtrykk.

På med okygenmaske og klar for å teste kondisen. Det går ganske greit syns jeg men kjenner at jeg begynner å bli sliten etterhvert, måler blodtrykket etterhvert som motstanden og tempo økes. Helt til.... "Da kan du bare avslutte der"  etter altfor høy måling på trykket selv om den kunne(håper jeg) være misvisende. Oksygenopptaket var ikke så ille faktisk og jeg kunne slitt meg mer ut.

Resultatet ble 24 timer med blodtrykks aparat på armen som pumper seg opp hvert 30. min om dagen og hver time om natta. Sov godt, NOT.

Videre med denne ekstra bicepsen festet på høyre arm rotet jeg meg innom et infomasjons kurs rundt helsenorge og digital bruk. Det var ikke veldig spennende men sikkert nyttig det og.

Karriere muligheter:

Dobbelttime med spesialpedagog som virkelig kunne feltet sitt og litt mer. Ja her var det hjelp og få. Vi snakket masse og hun hadde svar på alt jeg lurte på. Hjalp med å finne infomasjonen jeg trengte og ga meg masse motivasjon tilbake. Det er så viktig å ha noe som motiverer nå for meg ellers går det fort nedover. Så det var veldig deilig å ha denne samtalen.

Kort oppsumert dag: Tøff, vond, slitsom, demotiverende, sjokkerende, irriterende, betryggende, oppløftende og motiverende. Som å surfe på en bølge :)

Tusen takk til alle som kikker innom :)

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#helse #sunnaas #rehab #sykehus

   

JUKS & BEDRAG!!!

Av ren nysgjerrighet kom jeg over denne boligannonsen på Finn.no.

Og klarer ikke la være å måtte kommentere denne.

Jeg liker å titte litt og jeg syns det til tider er artig å se hvordan meglere lurer og definerer forskjellige fasiliteter som "havgløtt", "potensial" o.s.v Ofte er det helt ok å "pynte" på litt, man skal jo selge. Så har vi de som går litt langt eller rett og slett juger.

Boligutviklere og selgere tyner strikken, det er ikke noe nyttt. Og de slipper i mitt syn unna altfor ofte med mye. For det er kjøper ansvar å sette seg inni og forstå hva man kjøper.

Denne boligen har 36 m2 pr.etg over 3 plan, kjeller, hovedplan og 2.etg (loft).

Det er noe som etter enkel utregning blir 108 m2. IKKE 125 m2 som det opplyses om, jeg har prøvet å finne de skjulte kadratmeterne men klarte ikke det. Heller motsatt klarte jeg finne en bod på 3 m2 som skulle vært trukket fra. Og om man leser definisjonen PRIMÆRROM: kalles også P-ROM, og er de delene av bruksarealet som brukes til opphold. Her snakker vi eksempelvis om oppholdsrom som stue, kjøkken, bad, soverom, og entre/vindfang.  Så har de her tatt med boden, trappeløpet og trange ganger i primærrom den strikken er tøyet til bristepunktet.

Nordre Finstad Gård - Stabburet - Den svevende eneboligen

Nordre Finstad Gård - Stabburet, 1400 Ski

Pris
7 000 000,-      Primærrom 125 m²  Areal 129 m²  Soverom 3

Og hvor er egentlig stua??

Joda den er definert sammen kjøkkenet med stor spiseplass til 6, inngangsparti og trappeløp. Det er planlagt et smalt og et større fast vindu på 1 vegg. Midt i dette rommet skal man altså ha en "STUE"...  I tillegg er man så heldig å få en "kjellerstue" og ikke nok med det, en "loftsstue" HAHAHA. Ja det er tragikomisk, en gjennomgang på loftet hvor du kan sitte på pinnestolen din å se på en monitor borti hjørnet. Det blir bare latterlig. På plantegningen vises det at arealet på loftstua er 11 m2 og det er ikke så galt, men det er inkludert ca 3-4 m2 trapp og fordelt i vinkel og med dører til 3 rom. Dette er en gang!!

5 Stue
Funksjonskrav: Boligen skal ha hensiktsmessig plass/rom som er egnet for samvær for beboere og gjester. Det skal være fri plass til passasje og lek.
Norm: Kravet vil være tilfredsstilt når det er plass til innredning og passasje, og når stuebredden er minst 3,5 m, målt langs vindusvegg. Stua skal ha plass til sofagruppe, reoler og fjernsyn. Stua skal ha dagslys og utsyn som gjør rommet egnet til allsidig bruk. Spiseplass kan være i stua, i eget rom eller på kjøkkenet.
 
Mye rart jeg engasjerer meg i kanskje, men jeg syns bare ikke dette er rett, og det burde heller ikke være lov. Og du har 7 millioner til overs, lyst på ny bolig i ski. Syns jeg du fortjener alle kvadratmeter som blir lovet som primærrom og rom som faktisk kan brukes til det de er ment for.
 

Tusen takk til alle som kikker innom :)

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#engasjert #bedrag #bolig #kjøpe #selge #megler #boligsalg

 

Sunnaas Sykehus Visuell nytelse

Påfyll til den mentale helsa kom helt gratis i dag :) Skodda hadde lagt seg over hele fjorden og her sto jeg over og nøt en fantastisk solnedgang :D











Synet kan egentlig ikke beskrives ei heller fanges godt nok opp med kamera men det var et nydelig øyeblikk :)

Tusen takk til alle som kikker innom :)

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Setter jeg masse masse stOOOr pris på!!

#helse #sunnaas #rehab #sykehus

Sunnaas Sykehus: Helg, Psykolog, tårer og refleksjon.

Fredag starter som de fleste dager denne uka. Ikke noe nytt så det kan dere lese om i de tidligere innlegg, dag 2, dag 3, og dag 4. Etter frokost og kaffe er psykolog time på programmet. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har sett frem til timen med psykologen. For det tar ikke bare på fysisk å gå slik jeg har gjort i mange år det går ganske hardt utover psyken også. Da er det godt å få snakket litt, åpne opp om det som tærer på og utfordringene som følger med.

Det er vel noe av det vanskligste for meg å skrive om her, utlevere at jeg jeg ikke har det så godt psykisk til enhver tid. Det gjør meg svak og sårbar, noe jeg ikke ønsker å være. Har aldri hatt slike utfordringer som jeg ikke har hatt kontroll på. For utfordringer opp igjennom har jeg hatt og taklet de på forskjellig vis, men de har gjerne vært selvforskyldt eller mulig å gjøre noe med (mener ikke at dette ikke er det). Endring på en eller annen måte har gjerne vært løsning på problemet. Det er nok løsningen nå og men utfordringen har vist seg større en at jeg har klart å få til løsningen på egenhånd.

De siste årene har jeg lært meg at jeg kan ikke løse alt på egenhånd, man må faktisk be om hjelp. Man må ta imot hjelp og være villig til å lytte på andre. For hadde det vært opp til meg hadde jeg nok bare forsøkt det samme igjen og igjen til det ikke gikk lengere. Noe jeg egentlig så å si gjorde i forhold til jobb og helsen min. Jeg fortsatte å trosse signalene kroppen ga, helt til familie og samboer sa ifra.

Endte med å kontakte legen for å be om sykemelding. Jeg husker ikke helt klart, men jeg knakk helt sammen da jeg ble spurt litt forskjellig om hvordan jeg hadde det. Kan si jeg hadde det såpass dårlig at jeg ville ikke fortsette noe mer. Likevel ville jeg bare ha 50% sykmelding av en eller annen syk forestillig jeg hadde om at jeg trengte bare komme meg litt.

I mange år har jeg oversett og fornektet. Fornektelsen og paradokset med at jeg ikke skulle klare fortsette i mitt arbeid var såpass sterkt at selv med ønske om å gi helt opp, var jobben det som kunne gi meg en følelse av at jeg mestret. Den dagen hos legen var fremdeles min tru ganske sterk. Det at jeg var der og måtte be om 50% sykmelding i over 1 måned var ganske uvirkelig for meg. Etter det jeg fortalte legen fikk jeg det og henvisning til DPS ( distriktspsykiatrisk senter ) ble sendt straks. Gikk ditt noen måneder ukentlig og fikk hjelp til å øyne et lite håp å se lys i tunnellen. Ble 100% sykmeldt og jobber nå med å finne en fremtid.

Dette er ikke noe jeg syns er lett å snakke om. I hverdagen prøver jeg etter beste evne å fokusere på det gode jeg har rundt meg, det som gir glede og grunn til å fortsette. Takknemlig er jeg for at jeg har barn, familie og andre verdier rundt meg og for den hjelp jeg har fått og kunnet ta den imot.

Så hos psykologen i går måtte jeg fortelle og gå inn på denne situasjonen og om hvordan jeg har det. Det rare er at jeg klarer til en viss grad og ikke vise det til vanlig. Jeg lukker det inne og ønsker ikke plage andre. Er stort sett hyggelig og smiler når jeg snakker med folk tror jeg. Når jeg møter hos psykologen er jeg der for å åpne meg ikke for å late som alt er ok.

Det skal ikke så mange minuttene til før tårene triller. For å kjenne på og snakke om knekken og nederlaget jeg fikk. Det er fylt med angst og frykt. En tilstand jeg ikke trudde jeg ville komme i. Innrømmelsen av at jeg må finne en ny vei og klare fremtiden på en ny og hitill ukjent måte. Det er lenge siden sist jeg snakket om den første turen til legen nå og jeg trudde kanskje jeg hadde kommet over det på en måte. Nei det har jeg tydligvis ikke. For i det jeg skal gå tilbake og kjenne på følelsene mine knekker jeg sammen på flekken. For å få noe ut av timen må jeg spore inn på noe annet vinkle det fra en annen side. Ellers blir jeg bare sittende der å tute. Det er utrolig tungt og skremmende å kjenne på hvor nær jeg var ved å gi opp alt. At den fysiske tilstanden skal gå så hardt utover psyken kunne jeg ikke forestilt meg i forkant.

Refleksjon og bevistgjøring. Har fått med meg noen tester som skal gjøres før mandag, det går ut på å krysse av på påstander. Det skal gjøres spontant noe jeg egentlig ikke hadde særlig problem med. Jeg er ganske bevist selv hvordan det står til "oppi der". Det er viktig å være bevist det selv om man prøver dekke det til ovenfor omverdenen. Men etter jeg har fylt ut disse, kikker jeg over og reflekterer litt over svarene. Forstår jo at jeg ikke har det som jeg burde eller hadde det før. Det er litt trist men gir kanskje mulighet å få det bedre også. Viktig å være ærlig med slikt så man får den hjelp man trenger.

Det er mye som skal jobbes med og det tar tid å reparere den skaden jeg har fått. Både refleksjon og akseptering av og rundt min tilstand er noe som tar tid. Det tok tid å bryte ned dette hode og kroppen så det tar nok litt tid å bygge det opp igjen. Litt på vei er jeg kommet men det er fremdeles et godt stykke igjen forstår jeg nå. Jeg skal helt klart be om mer hjelp, for jeg klarer det ikke alene. Og det er utrolig lett å falle tilbake i negativitet når man møter litt motstand. Er jeg litt nede eller utslitt så tåler jeg mye mindre påkjenninger. Det går utover meg selv men også de rundt meg. Det værste er å ikke ha humør og når det går utover mine nærmeste.

Det at det er min utfordring og jeg som må få det til. Jeg kan ikke forvente at familien skal kunne se og forstå hva som ligger å murrer i topplokket. Det som tar til tider masse plass og gjør at andre små utfordringer føles tungt. Alt det som følger med å gå med kroniske smerter er ikke lett å sette ord på eller snakke om. At jeg har endel å jobbe videre med er jeg sikker på.

Turer, og trening er veldig viktig for at min fysikk skal komme seg det tror jeg fremdeles på. Jeg har ikke noe problem med å motivere meg for en skogstur, jeg elsker å være i skogen så det gir meg både fysisk og psykisk god helse. Trening er vanskligere, jeg skal ikke påstå jeg syns det er særlig artig. Heller en  nødvendighet, da er det ikke så lett å holde motivasjonen. Perioder går det og perioder ikke. Klart jeg ikke får noen mirakel resultater med trening en periode på 1-3 mnd, kanskje flere år må til. Klarer jeg det eller hvordan skal jeg klare det? Kanskje jeg kan klare det men, det krever sitt. Hadde jeg hatt et klart mål å strekke meg etter annet enn å styrke kroppen så tenker jeg det ville være lettere. Hadde jeg kunne glede meg over ting som før. Hadde jeg sluppet å tenke på at alt er så inni h...... tungt. Ville jeg nok klart å se lyset mye raskere. Slik er det bare ikke.

Nyter fremdeles den gode maten her :)

 

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Da blir jeg veldig glad

#helse #sunnaas #rehab #sykehus #psyke #psykolog

 

 

 

Sunnaas Sykehus dag 4 "Motbakken"

Etter 3 dager med overspising hoppet jeg over frokosten i dag. Jeg trengte rett og slett å sulte kroppen litt. Jeg er ikke vandt med mat hver 4. time og i tillegg masse god mat. Luksusproblem JA!!

Så sov dårlig som alltid, men best på morgenen. Sto opp 07.45 og tasset ned i kantina for kaffe. Kantina ligger endel korridor meter unna bl.a. den fine korridor bakken med innedørs eksotisk "skog".

Det var veien tilbake som skulle vise seg at denne "bakken" kunne være en skikkelig motbakke. Den ble rett og slett en utfordring for den morgenstive kroppen min. Jeg er alltid ekstra stiv og øm i kroppen på morgenen, men har ikke vanligvis "lang" vei med motbakke når jeg skal ha meg kaffe hjemme. Og her har jeg som regel tatt den som står på tv-stua før frokost. Bare ikke i dag.

På vei opp denne "bakken" ble jeg faktisk ganske overrasket over hva som henger under denne nøtta. For det var skrøpelige greier som kjempet seg mot toppen assa. Men jeg nådde opp og så bare flatt bortover 40 meter kanskje der var rommet mitt. Kom meg inn satte kaffen på bordet og måtte legge meg ned. Ble helt uvel og veldig sliten.

De neste kaffekoppene hentet jeg i tv-stua 10 meter bortenfor rommet mitt. Etter å ha fått koffein nivået opp på et akseptabelt nivå var det ned til det varme bassenget med massajedyser. Få myket opp skrotten litt. Det hjelper egentlig kanskje ikke så ille mye, men kjennes godt der og da. Nøt i allefall bassenget en god time før lunch.

Utrolig god lunch i dag og siden jeg ikke hadde frokost var appetitten stor og jeg tok igjen for det. Dobbelte av hva jeg vanligvis har inntatt. Laget meg en stor salat med kylling og 3 skiver med masse roastbeef, spekeskinke og gulost ved siden av. Stappmett igjen :D

Så har dagen gått til samtale, kortspill, rusling her og der før en god middag, men jeg var ikke så sulten selvfølgelig. Hadde jo nesten fremdeles roastbeef mellom tenna. Etter middag duppet jeg av litt og nå skal jeg ha litt egentrening før kveldsmaten.

 
Da er denne dagen over og. Takk til alle som følger meg, veldig hyggelig :)

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Da blir jeg veldig glad

#helse #sunnaas #rehab #sykehus

Sunnaas Sykehus dag 3 Hvorfor er jeg her??

Litt kjedelig dag i dag. Lite å gjøre på programmet. Våknet igjen stiv som en stokk og trøtt som en strømpe. Frokost og en tur i terapi bassenget som holder 34 grader var god start. Fikk massert ryggen med noen dyser i bassenget så det hjalp litt.

Etter lunch var det time med fysioterapaut og flere tester av min fysikk der. Det er bra å bli sjekket skikkelig ut og forstå mer om hvordan det egentlig står til. Utrolig belastende å leve med smerter over lang tid og jeg har gjort det i minst 5-6år før jeg har tatt tak i det.

Bakgrunnen for jeg er her.

Mest for jeg var redd for å slutte å jobbe. Har jobbet siden jeg var 16 år og alltid trodd jeg kunne stå på maks. Hatt svært lite begrensning på hvor mye jeg jobbet eller hvor hardt/tungt det var. Selv om enkelte kunne si, "du kan holde på slik en stund men, det går ikke i lengden". Jeg ville ikke høre men, de fikk desverre rett.

Det som har vært det vanskligste å akseptere er at jeg ikke kunne fortsette med det jeg kunne, var flink til og trivdes med utrolig godt. Begynte å jobbe i det private i 2003 med betong borring og saging, så startet jeg som taktekker i 2006. Begge yrker er veldig tunge og belastende og min fysikk var kanskje aldri forberedt på det, men jeg syns utfordringene var artig og likte å mestre det selv om det var tøft. Etterhvert som det gikk lettere ble det mye mer jobbing. I tillegg har jeg renovert/pusset opp mye av et stort gammelt hus fra 1924 i den samme tiden etter jobb og i de fri helgene jeg hadde.

Klart det sa stopp tilslutt og for meg ble det egentlig bråstopp. For selv om jeg har hatt konstante smerter i flere år og prolaps flere ganger har jeg ikke trudd at det skulle stoppe meg. Eller jeg har ikke ville lytte til kroppen men, håpet det skulle gi seg om jeg roet litt ned bare. Byttet taktekker firma de siste 2 årene og fikk litt mindre stress og arbeidsmengde i det nye firma. Desverre var ikke det løsningen heller. Det ble såpass ille at jeg ikke var trygg når jeg dro på jobben samtidig som jeg ikke ville skuffe sjefen eller mine kolegaer. Jeg ville ikke innse nederlaget som kanskje hadde egentlig ligget i bakhodet en stund allerede. Det var familie som tilslutt fikk meg til å sykmelde meg. Så jeg dro til legen temmelig nedbrutt og ba om 50% sykmelding. 50% for jeg tenkte fremdeles bare at jeg kunne komme meg igjen bare kroppen fikk litt hvile og tid på å restituere seg. Det fikk jeg såklart, men etter 3-4 måneder med behandling og ingen bedring kastet jeg inn håndkle. 100% sykmeldt!!

Første gang i mitt 22 år lange arbeidsliv hadde jeg ikke noen klar utsikt for en trygg fremtid. Helt nytt for meg å være i denne situasjonen og ikke viste jeg noe om hva jeg skulle gjøre. Dette var det jeg hadde fryktet og ikke turt møte/innse i flere år. Ja det var og er fremdeles tungt.

Så det var litt kort fortalt om hvorfor jeg er her  :)


 

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Da blir jeg veldig glad

#helse #sunnaas #rehab #sykehus

 

Sunnaas Sykehus dag 2

Nei jeg sov ikke så veldig godt første natt. Det gjør jeg egentlig ikke ellers heller, men kanskje hakket dårligere etter utseende å bedømme :)

Sto opp kl 07.30 kastet litt kaldt vann i det hovene ansiktet og kom meg raskt til morgenkaffen, 3 kopper før frokost kl 8.00 Forferdelig morgenstiv i dag så jeg har krøket meg rundt som en 90 åring til midt på dagen.

Maten her er det ingenting å si på, frokost, lunch, middag og kveldsmat. Jeg nyter hvert måltid. Ikke alltid like spennende men, den er ferdig servert og det er så deilig å bare komme å forsyne seg med hva man vil.

 

 

KL 08.45 Morgenmøte.

Mer kaffe og info om hva som skjer og muligheter. Det er en individuell plan for alle her men også noe felles akiviteter. Som i kveld bueskyting inne på fysioterapi/trenings rommet. Det virket gøy så måtte sjekke ut det. Resultatet skal jeg ikke skryte av :)

Etter møte bar det rett til bassenget, 25 meter og 28 grader så behagelig å få svømt litt der. Hjalp ikke på den stive kroppen slik jeg hadde håpet, gikk helt greit å svømme men etterpå ble jeg skikkelig ustø. Svømte ca 1000 meter blandet bryst og fri. Ikke så veldig langt men en stund siden jeg har svømt så jeg var fornøyd med det.

 



KL 11.00 Møte med teamet

Teamet som skal gjøre en vurdering av hva oppholdet mitt skal inneholde. For her er det mulihet for det meste innen pleie, terapi og omsorg. Så dagene fremover blir nok enda mer utfylt.

Kl 12.00 Lunch

Mulighet for både varm og kald mat eller begge deler som jeg valgte :)

Kl 13.00 Fysioterapaut

Fremdeles stiv som en stokk noe hun fikk kartlagt ganske greit. Ikke så ille med styrken i kroppen men, balansen og bevegligheten er dårlig.

Fritid frem til middagen kl 16.00 som var kotteletter(meget gode) med tilbehør av alle slag.

Har reket litt rundt i gangene i fritiden for jeg klarer ikke sitte for lenge av gangen.

Beklager for litt dårlig bilder. Har bare min mobil og klarte t.o.m å få fingeren i veien...

 

Veldig fin gang denne her med store trær som vokser utover . Jeg elsker slikt det bryter steriliteten som stort sett er på et sykehus.

Så var denne dagen slutt for aktiviteter og siste måltid er inntatt. Da blir det rusling i gangene og en film på Netflix før jeg legger på røret tenker jeg :) God kveld til dere alle sammen.

 

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Da blir jeg veldig glad

#helse #sunnaas #rehab #sykehus

 

 

 

 

 

Sunnaas Sykehus dag 1

Ja da er min tid kommet for mitt første sykehus opphold siden jeg var 0 år :)

Kom ut hit til Nesodden kl 09 i dag og ble skrevet inn. Tatt imot av en hyggelig sykepleier og allerede har hatt besøk av en flink lege. Her skal jeg tilbringe tiden litt fremover og finne ut kanskje litt mer om min tilstand. Det blir spennende.

Er glad jeg har fått denne muligheten og håper det blir starten på en ny epoke i livet. Jeg liker ikke syte over min helsetilstand men kan si jeg er ganske sliten og lei. Kommer nok til å oppdatere litt om oppholdet og erfaringene herfra de neste dagene.

 

 

Rommet eller cella jeg har fått er av heller nøktern standard. Jeg er jo ikke her for å nyte late dager på et rom så det er helt ok. Felles toalett og dusj uti gangen og lytt mellom rommene gjør at man ikke blir ensom på noen måte :)

 

Hilsninger, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..

Om du selv blogger FØLG meg her, eller du kan LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Da blir jeg veldig glad

#helse #sunnaas #rehab #sykehus

 

 

Fruen: Ønsket meg tulipanbed lenge ;) Jeg: Ok fikse det da :)

 

Endelig har vi (fruen) fått ordnet oss et skikkelig blomsterbed hvor det skal komme tulipaner til våren. Oppdatering med blomster kommer til våren.. 


Utvalgte lokasjon foran terrassen på sør-øst siden av huset. Her har jeg litt lykke med meg, for jeg har tidligere markisolert et stykke utenfor terrassen for å hindre tele. Så dermed kunne jeg sage ut midtstykke i denne og beholde isolering under der steinkanten skal støpes. Deilig med små ting som forenkler prosjektet litt :)

Gravet ut sand og stein masser under isoleringen, lagt rimser med duk langs kant for hindre endel ugress inntrengning. Enkel forskaling satt opp. Stein valgt ut og løst utplassert først for å ha en god plan på hvilken stein som kommer hvor og passer sammen.

Tok for meg første halvdel av bedet først så fortsatte jeg med neste del mens støpen herdet.

Første del ferdig, ny jord på plass, masse tulipanløk plantet etter en nøye utregnet skisse(utarbeidet sammen med ark og fargestifter).

Tips: For å lage hull til løk, bruk et 50 mm PVC rør. Vri ned røret til ønsket dybde og bank ut jorden lett mellom hvert hull.


Resten av bedet ferdig støpt




Da kan vinteren bare komme all løk satt og  kjempe fornøyd med resultatet hittil. Sier hittil for veldig spent på blomstrings prosenten til våren. 

Mange farger i steinene og veldig dekorative. Disse hentet jeg et lass av på Mona ryggen sandtaket Slitu. 100-200.- for et hengerlass.

Tusen takk til fruen for prosjektet :)

Utvalg av mine andre prosjekter HER og HER

Kommentarer, delinger og tilbakemeldinger er alltid velkommen..


FØLG meg her, eller LIKE min Facebook side Nuk's Skriverier

Da blir jeg veldig glad

#prosjekt #hage #blomster #blomsterbed #tips

 



 

hits